Til Levanger kommunes hovedside/hjemmeside

Plan- og utviklingskomité 12.02.03 - Sak 21/03
<<sakliste
<<>> | vedtak

RAGNAR SØRAKER - DELING AV EIENDOMMEN SØRAKER, GNR. 130 BNR. 6, SKOGN

Saksansvarlig: 
Arvid Tverdal

Arkiv:  L33 

Arkivsaknr: 2002006803

Objekt: 130-006

Saken avgjøres av: PUK

Saksgang:

Møtedato:

Saksbeh.:

Saksnr.:

LANDBRUKSSJEFEN

28.11.02

ATV

077/02

Plan- og utviklingskomité

12.02.03

ATV

021/03

RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

Med hjemmel i Jordlovens § 12 og Landbruksdepartementets rundskriv M-34/95 tilrås med dette at Ragnar Søraker gis avslag på søknad om fradeling av en bebygd parsell på  ca. 1,3 dekar av eiendommen  Søraker, gnr. 130, bnr. 6 i Levanger. Vedtaket begrunnes med at fradeling vil kunne føre til drifts- og miljømessige ulemper.  Med det driftsapparat og den husdyrproduksjonen som er på bruket, er det påregnelig at det også i framtida vil være behov for generasjonsbolig på bruket.

Vedlegg:

1.  Kart over eiendommen, m.stokk 1:1.000

2.  Kart over eiendommen, m.stokk 1:10.000

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

1.  Søknad om deling av grunneiendom  side 2

2.  Sakspapir, delegert sak 071/02  side 2

3.  Klage datert 16.01.03 over vedtak i delegert sak nr. 071/02  side 2, 3

4. Brev fra Landbrukssjefen av 31.01.03 der vedtak i delegert sak nr. 071/02 oppheves

Saksopplysninger:

Saka gjelder fradeling av et areal på ca. 1,3 dekar bebygd areal fra eiendommen Søraker, gnr. 130, bnr. 6 i Levanger.

I henhold til Jordregisteret har eiendommen Søraker  følgende arealressurser:  108 dekar lettdrevet fulldyrka jord, 21 dekar beite, 203 dekar med middels bonitet, 10 dekar låg bonitet og 3 dekar anna areal.  Arealet brukes til grovforproduksjon, og det drives melkeproduksjon, kjøttproduksjon på storfe og litt sauhold på bruket.

Bolighuset som søkes fradelt ligger ca. 50 m fra tunet på bruket.  Fylkesveien går mellom kårhuset og gårdens øvrige bebyggelse, og det er egen avkjørsel til kårhuset.

Eiendommen Søraker er nå framlagt for salg, og det søkes om å få dele fra ei tomt på ca. 1,3 dekar, bebygd med generasjonsbolig oppført i 1977.  Nåværende eiere ønsker å bosette seg der.  Våningshuset på gården er i to etasjer, og har en boenhet. Alle husene på eiendommen har god standard.

Søknaden ble behandlet som delegert sak 28.11.02 som sak nr. 071/02.  Det er innkommet klage på dette vedtaket, og vedtaket kreves opphevet.  Begrunnelse for dette kravet er at vedtaket er fattet av ikke kompetent forvaltningsorgan.  Landbrukssjefen har ved skriv datert 31.01.03 opphevet dette vedtaket.  Saka taes nå til ny behandling, der Plan- og utviklingskomiteen avgir innstilling, og saka oversendes Fylkeslandbruksstyret for endelig avgjørelse.

Det anføres i klagen at søker ønsker fradelt boligen for at han og ektefelle skal ha dette som bolig etter at de har solgt eiendommen.  Det hevdes at et er liten konfliktflate mellom kårhuset og driftssenteret på bruket.  Det hevdes også at det er lite sannsynlig at det i fremtiden vil bli melkeproduksjon på bruket, særlig melkekvotens størrelse vurdert opp mot de påkostninger som vurderes nødvendig for å opprettholde melkeproduksjonen.  Det antydes et investeringsbehov på tett mot kr. 400.000,-.

Det vises også til at det så langt er to seriøse interessenter til kjøp av eiendommen, og at ingen av dem har interesser i at kårhuset skal være med i gårdhandelen.  Klagen anfører også at fradeling, og dermed bosetning for søker og hans familie, vil være av stor betydning for bosetning i bygda.

I klagen hevdes det videre at deling er forsvarlig ut fra hensynet til brukets avkastning og at samfunnsinteresser (bosetning i bygda) av stor vekt taler for deling.

Vurdering:

I henhold til jordlovens § 12 kan det gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi. Det skal videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet.

En kan ikke se at det er samfunnsinteresser av større vekt som taler for fradeling.  En vurderer det også slik at en fradeling kan føre til visse drifts- og miljømessige ulemper.  Dette ut fra generasjonsboligens plassering, som er forholdsvis nær tunet, og at trafikken med gårdsdrifta kan komme i konflikt med beboere i generasjonsboligen.  Denne vil kunne omsettes fritt dersom den blir fradelt.

Videre omtales fradelingsspørsmål i Landbruksdepartementets rundskriv M-34/95.  Der står det bl.a.: ”Dersom påregnelig driftsform krever stor arbeidsinnsats og jevnlig tilsyn, for eksempel ved husdyrproduksjon, vil det være vanskeligere å få fradelt kårboligen enn ved produksjoner som ikke krever den samme innsatsen.”  Det står også at argument som at det ved eierskifte blir for dyrt å overta gården dersom kårboligen følger med, bør normalt ikke ha gjennomslagskraft.  Kårboligen kan skaffe bruket utleieinntekter i perioder den ikke er bebodd, og uansett vil det bli en større økonomisk belastning om det ved hvert generasjonsskifte skal settes opp ny kårbolig.  En må i vurdering av alle delingssaker, vurdere ut fra et langsiktig perspektiv.

Kårboligen er en integrert og nødvendig del av eiendommens samlede ressurser.  Den vurdering som er gjort i klagen om at det ikke er påregnelig med melkeproduksjon på bruket kan ikke vektlegges.  Det er i tilfelle salg av melkekvote likevel påregnelig at det vil bli husdyrhold på bruket, og formuleringene i rundskriv M-34/95 vil likevel kunne legges til grunn.

En mener også at argumentet om bosetning ikke kan vektlegges.  Dersom de nye eierne selv ikke har bruk for huset, er mulighetene for utleie til stede.

Det bør nevnes at dersom en ny eier helt avvikler husdyrholdet, eller at et salg av eiendommen skjer til nabo som kjøper den som tilleggsareal, vil en fra Landbrukssjefens side kunne få en annen vurdering av saken.

<<sakliste | vedtak
<<>>

Gå til Levanger kommunes hovedside
^