Plan- og utviklingskomité 28.09.05 - Sak 105/05 <<sakliste << | >> | vedtak

LENE KVAM - SØKNAD OM FRADELING AV UBEBYGD HYTTETOMT - VINAN GNR 193, BNR 1

Rådmannens forslag til vedtak:

Klage på avslag på søknad om fradeling av hyttetomt på eiendommen Vinan, gnr. 193 bnr. 1 i Levanger kommune tas ikke til følge.

Plan- og byggesakssjefen kan ikke se at det foreligger nye opplysninger til søknaden til at det skal gis dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser. Vedtak fattet av Plan-  og byggesakssjefen i møte 08.09.2004 sak 228/04, opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for avgjørelse.

Vedlegg:

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

1.                    Søknad/Rekvisisjon datert 09.08.2004

2.                    Vedlegg til søknad datert 09.08.2004

3.                    Uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag datert 09.12.2004

4.                    Uttalelse fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune datert 09.12.2004

5.                    Saksframlegg Plan- og byggesakssjefen 1. gangs behandling

Saksopplysninger:

Lene Kvam har i rekvisisjon datert 09.08.2004 søkt om fradeling av tomt på ca. 1000 m2 for hytte/fritidsbolig på eiendommen Vinan, gnr. 193 bnr. 1, Åsen. Omsøkt parsell ligger ca. 200 meter øst for tunet på gården som ligger på sør/vestsiden av Movatnet.

I kommuneplanens arealdel ligger eiendommen Vinan i sin helhet innenfor område definert som LNF-område, dvs. landbruks-, natur- og friluftsområde hvor det i hht. bestemmelsene ikke er tillatt med annen utbygging enn den som har direkte tilknytting til stedbunden næring. I tillegg ligger området innenfor sone E som er definert som område som nedslagsfelt for drikkevannskilde. I hht. bestemmelsene er det ikke tillatt med ny fritidsbebyggelse i sone E. En fradeling krever derfor dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser. For at dispensasjon kan gis skal det foreligge særlige grunner (Plan- og bygningslovens § 7).  

Søknaden ble førstegangs behandlet av Plan- og byggesakssjefen i møte 08.09.2004 sak 228/04 hvor søknaden ble avslått.

Vedtaket ble begrunnet med bl.a. at de oppgitte grunner ikke ble vurdert som så særlige at dispensasjon kunne gis (rullestolbruker samt sterke bånd til området). Kommuneplanens bestemmelser gir heller ikke tillatelse til fritidsbebyggelse i sone E samt at en fradeling som omsøkt ble vurdert å kunne skape presedens for senere søknader i området. 

Advokatfirmaet Møller ved adv.flm. Ådne Almbakk har på vegne av søker i brev datert 30.10.2004, fremmet klage på avslag på søknaden. Almbakk har anført i klagen at det synes som om det er lagt til grunn feil fakta ved behandlingen av søknaden ettersom saksbehandler har benyttet oppføring av ”fritidsbolig” og ikke hytte som søknaden gjelder. Almbakk er av den oppfatning at dette er en saksbehandlingsfeil og vedtaket derfor må anses som ugyldig. Dette punktet lar saksbehandler tale for seg selv ettersom ordene fritidsbolig og hytte vurderes å bli benyttet ”om hverandre” i norsk dagligtale.

Videre er det anført bl.a. at vedtaket synes usaklig ved at det er mangelfullt begrunnet og at det legges til grunn frykt for presedens ved senere søknader i området. Dette vil bli kommentert senere i saksframlegget.

I henhold til kommuneplanens bestemmelser og plan- og bygningslovens § 7. tredje ledd er søknaden, etter avslag på førstegangs behandling av søknaden ved Plan- og byggesakssjefen, oversendt til Fylkesmannen i Nord- Trøndelag v/ miljøvernavdelinga, Nord-Trøndelag Fylkeskommune v/ avd. for samfunnsutvikling og miljø for uttalelse og Innherred Samkommune v/ enhet for landbruk og naturforvaltning for behandling i hht. jordloven.

Fylkesmannens Miljøvernavdeling og Landbruksavdeling har i sin uttalelse datert 09.12.2004 ut fra hhv. miljøinteresser og regionale jordvernhensyn ingen merknader til søknaden.

Fylkeskommunen har i sin uttalelse datert 09.12.2004 heller ingen spesielle merknader til fradelingen, men minner likevel om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene.

Enhet for landbruk behandlet søknaden i hht. jordloven ved førstegangs behandling i møte 08.12.2004 sak 072/04. Søknaden ble avslått med begrunnelse av at fradelingen ikke var forsvarlig ut fra hensynet til brukets avkastning, og at fradelingen ville føre til vesentlige drifts- og miljømessige ulemper. Dette vedtaket ble påklaget , og det ble fra landbrukssjefen skrevet saksframlegg for Samkommunestyret som ble behandlet i møte 20.01.2005. Vedtaket i Samkommunestyret ble at administrasjonen ble pålagt å foreta en befaring for å finne en annen løsning for plassering for tomta. Befaring ble foretatt 02.06.2005 hvor søker, tomtekjøper og saksbehandler Arvid Tverdal fra Enhet for landbruk deltok. Ved denne befaringen kom det klart fram at verken selger eller kjøper så noen andre brukbare alternativer for plassering, dette særlig ut fra det forhold at tomtekjøper er rullestolbruker.

Landbrukssjefen behandlet deretter saken på ny i møte 05.07.2005 sak 04/05 hvor det ble godkjent fradeling av parsell på ca. 1,0 dekar av eiendommen Vinan, gnr. 193 bnr. 1 i Levanger kommune, som omsøkt.

Vurdering:

Advokatfullmektig Almbakk har i sin klage på vegne av søker antydet at spørsmålet om det foreligger ”særlige grunner” ikke er vurdert tilstrekkelig og at vedtak fattet av kommunen er usaklig og mangelfullt begrunnet.

Det følger av plan- og bygningslovens § 7 at kommunen kan gi dispensasjon fra kommuneplanen dersom ” særlige grunner” tilsier dette. Søker har altså ikke noe krav på å få dispensasjon. Det følger av ordlyd og forarbeider at slik tillatelse bare skal gis i unntakstilfeller. Problemstillingen blir hvorvidt det foreligger ”slike særlige grunner” i denne saken som kan gi grunnlag for å dispensere fra kommuneplanens bestemmelser.

Uttrykket ”særlige grunner” må forstås på bakgrunn av de offentlige hensyn planlovgivingen skal ivareta, jfr. Ot.prp. nr. 56 (1984 –85).  Det vil i første rekke være arealdisponering og ressursdisponeringshensyn, for eksempel når vurderingen av arealbruken er endret etter at planen ble utarbeidet eller at tidsfaktoren tilsier at man ikke bør avvente en planendring. Ut fra nyere rettspraksis legges til grunn at vurderingen av om det foreligger særlige grunner hører inn under kommunens frie skjønn, jfr. dom av Agder Lagmannsrett av 10.05.2004.

Ved avgjørelse av om det foreligger ”særlige grunner” skal det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken. Dersom det ut fra kommunens vurdering anses å foreligge en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon kan dette gis. 

Plan- og byggesakssjefen er av den oppfatning at en fradeling innenfor sone E helt klart vil skape presedens for tilsvarende senere søknader. Kommunen kan lett komme i den situasjon at det vil foreligge forskjellsbehandling ved senere behandlinger.    

Almbakk viser til det offentliges ansvar for å legge forholdene til rette for at personer med handikap gis muligheter til normal livsutfoldelse og at dette kan ses på som en adgang til å fravike likhetsprinsippet på en saklig måte.

Almbakk hevder videre at ved opprettholdelse av tidligere vedtak fremstår vedtaket som en forskjellsbehandling ved at søkerne grunnet sitt handikap har sterke begrensninger i muligheten til å realisere sitt ønske om hytte i området som de fra før av har sterke bånd til.

Plan- og byggesakssjefen mener å ha vurdert klagers momenter i saken og kan ikke se at saken er tilført nye opplysninger som gir grunnlag for endring av tidligere fattet vedtak. Sykdom og ”sterke bånd”  til et bestemt område vurderes til ikke å være spesiell grunn.

Så lenge kommuneplanens bestemmelser fastslår at fritidsbebyggelse i sone E ikke er tillatt foreslås tidligere avslag opprettholdt.

<<sakliste | vedtak
<< | >>
^