Plan- og utviklingskomité 10.10.07 - Sak 97/07 <<sakliste << | >> | vedtak

1719/363/4 - RAGNHILD BRUN OG ASTRID STUBBE - KLAGE PÅ VEDTAK  MED AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON OG FRADELING AV TOMT TIL FRITIDSFORMÅL

Rådmannens forslag til vedtak:

Plan- og utviklingskomiteen kan ikke se at det er framført nye momenter i klagen som er av en slik art at vedtak med nektelse av dispensasjon bør endres.

Plan- og byggesakssjefens vedtak datert 21.08.07 i sak 612/07 opprettholdes.

Klagen sendes til klageinstansen, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, for endelig avgjørelse.

Vedlegg:

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

• Gjenpart av nabovarsel.

• Uttalelse fra lokal landbruksmyndighet

• Uttalelse fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune

• Uttalelse fra Statens vegvesen

Saksopplysninger:

Søknaden:

Innherred samkommune mottok søknad om dispensasjon og fradeling av parsell til fritidsformål fra Ragnhild Brun og Astrid Stubbe den 24.05.07. Parsellen søkes fradelt gnr. 363, bnr. 4 på Ytterøy. Det foreligger ingen kjente merknader eller innvendinger etter nabovarsling.

Andre myndigheter:

Etter foreløpig vurdering ble søknaden ansett for å være i strid med kommuneplanens arealdel og bygge- og delingsforbudet i 100-metersbeltet mot sjø. Søknaden ble derfor sendt på høring til lokal landbruksmyndighet, Statens vegvesen, Fylkesmannen og Fylkeskommunen i samsvar med plan- og bygningslovens § 7 og § 95.

Fylkeskommunen, Statens vegvesen og lokal landbruksmyndighet har varslet at de ikke har innvendinger til søknaden.

Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen frarår at det gis dispensasjon. I uttalelsen datert 06.07.07 vises det til strandsonen generelt, Soria-Moria-erklæringen (regjeringens politikk), fylkesplanmeldingen, kommunens kommuneplan, Ytterøyas kvaliteter og til faren for presedensvirkning ved dispensasjoner. Fylkesmannen v/ miljøvernavdelingen ber om å bli orientert om kommunens vedtak.

Vedtaket:

Vedtak med avslag på søknaden er datert 21.08.07. I vurdering av dispensasjon er det konkludert slik:

I dette tilfellet konkluderes det med at det ikke foreligger en overvekt av grunner for dispensasjon i forhold til grunner som taler mot dispensasjon. Det vil si at lovens krav om særlige grunner ikke er oppfylt. Dispensasjon i dette tilfellet kan skape presedens og anses ikke som forvarlig eller lovlig. Jfr plan- og bygningslovens § 7.

Selve vedtaket er slik:

Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel samt plan- og bygningslovens § 17-2 innvilges ikke.

Søknad om fradeling av parsell på ca. 850 m² fra eiendommen 1719/363/4, avslåes. Hjemmel for avslaget finnes i plan- og bygningslovens § 17-2 (bygge- og delingsforbud i 100-metersbeltet mot sjø) og § 20-6 (virkninger av kommuneplan).

Vedtaket omfatter avslag på søknad om fradeling av parsell med ca 850 m², dette er en faktafeil da parsellen er på ca 3000 m² ifølge situasjonskartet.

Klage på vedtak:

Klage på vedtaket er mottatt den 13.09.07. I klagen presiseres det at strandsonen allerede er nedbygd på begge sider av parsellen og at parsellen/området aldri har vært brukt av allmennheten og at den heller ikke er egnet til det. Klagerne mener at de har fått summarisk behandling basert på henvisning til generelle politiske erklæringer og henvisning til at deres sak muligens vil skape presedens for eventuelle framtidige saker. De mener det er deres rett å få saken vurdert ut fra de spesifikke forhold ved søknaden.

Det vises til at samkommunen har lagt betydelig vekt på at det foreligger innsigelse mot dispensasjon fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Ettersom det er samme Fylkesmann som er klageinstans, antydes det at klageadgangen ikke blir reell og anses som en trussel mot rettssikkerheten for søkerne.

Det henvises til at det er etablert et serviceanlegg med båtoppsett for småbåter like vest for eiendommen og at planlagt utvidelse av dette anlegget vil stenge helt for allmennheten. Klagerne anser det for grov forskjellsbehandling som ikke kan stå uimotsagt. I tillegg er det for kort tid siden vedtatt en reguleringsplan med hyttebebyggelse langs stranda noen få hundre meter vest for eiendommen. De mener at det ikke kan være avgjørende hvilken planform sakene behandles ut fra. 

Klagerne spør om det er usakelig at de ønsker å ha hver sin fritidseiendom på barndomsheimen, eller om det er usaklig å påpeke områdets verdi for allmennheten, eller det forhold at de påpeker hensynet til likebehandling av mennesker i dette landet.

Klagerne ber om at Fylkesmannen i Nord-Trøndelag omgjør avslaget fra Innherred samkommune.

Vurdering:

Klagefrist:

Vedtak med avslag er datert den 21.08.07. Klagen er mottatt den 13.09.07. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til vedkommende fram til parten. Det vises til forvaltningslovens § 29. Her er klagen mottatt 3 uker og to dager etter vedtaksdato. Med hensyn til postgang, anses klagen for å ha kommet til rett tid.

Vurdering av klagen:

I klagen henvises det til at det er behandlet/godkjent reguleringsplaner for fritidsbebyggelse og annet formål i nærheten og at det ikke bør være forskjell på hvilken planform sakene behandles ut fra. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen er det viktig at endringer i planene av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter de regler som fastlagt i kapitlene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Det vises her til kommentarer til plan- og bygningslovens § 7 (dispensasjon). Plan- og byggesakssjefen er dermed ikke enig i at det ikke bør være forskjell på hvilken planform saker behandles ut fra.

Det skrives i klagen at det er en ”grov forskjellsbehandling av mennesker” at det reguleres for tiltak andre steder på Ytterøya samtidig som søkerne nektes dispensasjon for fradeling og bygging. Vi kan ikke se at dette forholdet medfører usaklig forskjellsbehandling. En nektelse av dispensasjon fra kommuneplan og byggeforbudet i 100-metersbeltet som i dette tilfellet, anses for å være i tråd med kommunens praksis.

I klagen skrives det at samkommunen har lagt betydelig vekt på at det foreligger innsigelse mot dispensasjon fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Det er riktig at det legges vekt på høringsuttaleser. I dette tilfellet har miljøvernavdelingen signalisert at det kan være aktuelt å påklage et vedtak som innebærer dispensasjon og tillatelse til fradeling. I lovkommentarene til § 7 er også forholdet til andre myndigheter berørt. ”Dersom det gjelder dispensasjon fra vedtatte planer og det kommer innsigelser mot dispensasjon, bør saken behandles som planendring. Dersom utvalget allikevel finner å ville dispensere, skal de myndigheter som har protestert, varsles slik at de kan bruke sin klageadgang etter § 15.”

Grunner oppgitt av søker som kan tale for dispensasjon anses ikke som usaklige. Dette gjelder selv om noen momenter anses som generelle.

Feil oppgitt areal i vedtaket anses ikke for å være en feil som ville fått betydning for resultatet. Det er ikke lettere å få dispensasjon for fradeling av ca 3 da hyttetomt enn ca 1 da.

Konklusjon:

Vi kan ikke se at det er framført nye argumenter som er av en slik art at vedtak med nektelse av dispensasjon, og avslag på søknad om fradeling av tomt til fritidsformål, bør endres.

<<sakliste | vedtak
<< | >>
^