Plan- og utviklingskomité 13.02.08 - Sak 18/08 <<sakliste << | >> | vedtak

1719/340/13 - BJØRN PEDERSEN - BRYGGE/ FLYTEBRYGGE - BRENNE

Rådmannens forslag til vedtak:

Søknad om brygge/ flytebrygge avslås med hjemmel i kommuneplanens bestemmelser og plan- og bygningslovens § 17.2.

Bakgrunn for avslaget er gitt i dette saksframlegget.

Vedtaket kan påklages i henhold til § 28 i forvaltningsloven. Det er tre ukers klagefrist fra mottatt dato av dette vedtaket.

Vedlegg:

Ingen.

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

1. Søknad om bygging av brygge/ flytebrygge på eiendommen Brenne, gnr. 340 bnr. 13, Ytterøy, mottatt 12.07.07 - kart - snitt - foto PDF

2. Brev datert 20.07.07 fra Innherred Samkommune til Fylkesmannen i Nord- Trøndelag v/ miljøvernavdelingen, Nord- Trøndelag fylkeskommune v/ avd. for samfunnsutvikling og miljø, Innherred samkommune v/ enhet for landbruk og naturforvaltning PDF

3. Brev mottatt 20.08.07 Fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag v/ miljøvernavdelingen PDF

4. Brev mottatt 28.08.07 fra Innherred samkommune v/ enhet for landbruk og naturforvaltning PDF

5. Brev mottatt 16.10.07 fra Nord- Trøndelag fylkeskommune PDF

6. Brev mottatt 16.10.07 fra Bjørn Pedersen, tilleggsopplysninger vedr. søknaden om bygging av brygge/flytebrygge PDF

Saksopplysninger:

Plan- og byggesakssjefen har mottatt søknad om oppføring av brygge/ flytebrygge på eiendommen Brenne, gnr. 340 bnr. 13, Ytterøy. Eiendommen Brenne har et areal i følge målebrev på 6836 m2. På eiendommen er det i følge GAB registeret følgende bygninger:

Våningshus, garasje, naust og annen landbruksbygning. Eiendommen benyttes i dag som en fritidseiendom.

Kartutsnitt:

Søkerne har i brev datert 12.07.07 kommet med bl.a. følgende opplysninger som de mener er relevante for vurdering av søknaden:

”Historikk:

Ytter-Brenne (lokal benevnelse) var tidligere en selvstendig jordbruks/sjøeiendom. I 1990 ble eiendommen oppdelt. Det meste av dyrkajorda ble solgt som tilleggsjord til eksisterende nabogårdsbruk, de gamle eierne beholdt en del selv og resten ble solgt til oss i 1991. Vi har siden vi kjøpte eiendommen brukt betydelig av tid og penger til å få eiendommen restaurert tilbake til det opprinnelige. Tilbakemeldingene på dette arbeidet så langt, tyder på at vi har lyktes.

Eiendommen har lange tradisjoner når det gjelder bruk av sjøen, både til nytte og atspredelse. Dette ønsker vi å føre videre. Det er da av avgjørende betydning at adkomsten fra sjøen er lagt til rette.

Status per i dag:

Familien vår består av mor og far med 3 egenetablerte voksne barn samt ett tenåringsbarn. Felles for oss alle er den store interessen av å dyrke sjølivet. Vi har hittil prøvd å ha båter liggende i fortøyning/svai og to ganger hittil har vi opplevd at båtene har slitt seg. Dette til tross for at fortøyningene har vært utført forskriftsmessig.

Lokale grunnforhold:

Som vedlagte fotos viser, er fjæra hvor omsøkte brygge ønskes oppført, svært utilgjengelig fra naturens side. Det er vanskelig å komme i land med båt selv i bare litt urolig vær. Det er store muligheter for at både mennesker og materiell kan skade seg.

Fremtidige brukere:

Som nevnt er vi alle båt/sjøinteressert. Per i dag har vi 4 båter som frekventerer eiendommen jevnlig. Båtene er for store og tunge til å dra opp/ned i fjæra. Et bryggeanlegg vil gjøre iland- og ombordstigning enklere og, ikke minst, mye sikrere.

Sikring av retten for allmennheten:

Vår mening er at, ved å få bygge omsøkte brygge, vil vi gjøre strandsonen mer tilgjengelig enn tidligere, for alle sammen.

Omsøkte anlegg vil bli bygd forskriftsmessig og så diskret som overhode mulig.

Vi håper Innherred samkommune og andre instanser vil se på vår søknad med velvilje, både på egne og allmennhetens vegne.”

Videre har søkerne i brev datert 15.10.07 kommet med bl.a. følgende tilleggsoppslysninger:

”Plan- og bygningsloven § 17-2, adkomstbrygge

Etter å ha prøvd å sette meg litt bedre inn i plan- og bygningsloven, har jeg fattet stor interesse for hva som står å lese under ovenstående referanse, se organet Planjuss 1/2003 september 2003.

Der blir miljøverndepartementet bedt om å uttale seg om hva som etter loven kan godkjennes av helt nødvendige tiltak for å sikre trygg adkomst og fortøyning av ca. 20 fots stor båt, hvor ingen fortøyning er mulig på grunn av dybdeforhold og hvor det er svært utsatt og værhardt.

I artikkelen blir det hevdet at byggeforbudet i 100-metersbeltet gjelder ikke for brygge på bebygd eiendom til sikring av eierens eller brukerens adkomst. Grunneier med bebygd eiendom ned til sjøen, har etter unntaket i § 17-2, tredje ledd nr. 3, krav på å få anlegge en hensiktsmessig brygge. Et avgjørende punkt er bryggas funksjon i forhold til adkomst fra sjøsiden og vi søker om å få bygge en brygge som må karakteriseres som enkel. Målet er å sikre en hensiktsmessig adkomst. Miljøverndepartementet opplyser om at kommunen må vurdere dette ut fra forholdende på stedet.

Som nevnt i vår søknad av 12.07.2007, var vår eiendom en selvstendig jordbrukseiendom/småbruk, hvor blant annet fruktdyrking var en del av inntektsgrunnlaget.

Vi har nå innledet et samarbeid med fruktdyrker (tidligere faglærer ved Statens gartnerskole Staup) Einar Skjetnemark i Levanger. Hensikten med å gjenoppta denne næringen, er å sikre den historiske verdien av hva disse småbrukene ved sjøen hadde. En adkomst fra sjøen vil være svært hensiktsmessig i denne sammenheng.

I uttalelser fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fryktes det for presedenseffekt om vår søknad innvilges. Vi klarer ikke å se dette som relevant i saken, ut i fra hva vi har redegjort for i vår søknad med henblikk på å sikre " et typisk småbruk ved sjøen " for all framtid.

Hva retten av sikring for allmennheten angår, så gjentar vi at, det etter vårt skjønn, vil være lettere tilgjengelighet til standsonen dersom en adkomstbrygge bygges. Vi nevner at på de 16 årene vi har eid eiendommen, så har vi ikke registret ett menneske som har prøvd å gå i den ufremkommelige strandsonen på vår eiendom.

Videre bemerkes at småbåthavna et stykke unna vår eiendom, uten at også dette har relevans i saken, ikke har ledige plasser.”

Området hvor tiltaket er planlagt, er i henhold til kommuneplanens arealdel for Levanger avsatt til LNF- formål, sone B 5.

I bestemmelsene til planen står bl.a. følgende:

”Ny fritidsbebyggelse i sone C og i sone B5 kan tillates i et omfang som må fastlegges gjennom bebyggelsesplan. Fritidsbebyggelse skal tilpasses kulturlandskapet. Videre skal den ikke ligge på dyrka jord eller med mindre spesielle forhold tillater det, på dyrka mark eller på skogsareal med middels eller bedre bonitet.

Avstand til sjøkant eller vassdrag skal ikke være mindre enn 100 meter.

Og videre står:

”Det er generelt forbud mot bygging og fradeling i 100- metersbeltet langs sjø og vassdrag. Unntatt for dette er bygning, konstruksjon eller innhegning tilknyttet landbruk og mindre utvidelser på annen bebyggelse.”

I henhold til kommuneplanen bestemmelser og plan- og bygningslovens § 7. tredje ledd er søknaden om dispensasjon oversendt til uttalelse til Fylkesmannen. Nord- Trøndelag v/ miljøvernavdelingen, Nord- Trøndelag Fylkeskommune v/ avd. for samfunnsutvikling og miljø og Innherred samkommune v/ enhet for landbruk og naturforvaltning.

Fylkesmannen i Nord- Trøndelag har i sitt brev datert 16.08.07 bl.a. følgende merknader:

”I følge skissen skal brygga etableres som en 15 meter landgang med leider på 5 meter, ned på en flåte.

Området tiltaket er planlagt i er i henhold til kommuneplanens arealdel for Levanger avsatt til LNF - område, sone B5, hvor det er tillatt med spredt utbygging. I bestemmelsene til planen heter det at; det er et generelt forbud mot bygging og fradeling i 100- metersbelte langs sjø og vassdrag. Tiltaket krever derfor dispensasjon i medhold av plan- og bygningslovens § 7.

Dispensasjon kan gis i de tilfeller det foreligger særlige grunner hvor begrepet særlige grunner må sees opp mot de samfunnsmessige hensyn som er ment ivaretatt i planen og dens bestemmelser.

Saken er forelagt landbruksavdelingen og miljøvernavdelingen, og vi har etter dette følgende merknader.

Fra Landbruksavdelingen:

Landbruksavdelingen har ingen merknader til søknaden.

Fra Miljøvernavdelingen:

Miljøvernavdelingen registrerer en økning i fritidsbåtaktivitet generelt i fylket, både når det gjelder antallet fritidsbåter og størrelse på båtene. Denne utviklingen øker presset på strandsonen i form av økt etterspørsel etter brygger og småbåthavner.

Miljøvernavdelingen mener etablering av felles småbåtanlegg for et større antall båter, er å foretrekke fremfor etablering av enkeltbrygger. På den måte dempes utbyggingspresset på strandarealene og man unngår spredte inngrep i strandsonen.

Kyst- og strandstrekningene er svært attraktive for allmennhetens ferdsel og friluftsliv.

Dessuten knytter det seg ofte viktige naturverdier, landskapshensyn og kulturminneinteresser til strandområdene. Disse områdene er definert som en nasjonal interesse, og det er således svært viktig å holde områdene mest mulig åpne og tilgjengelige for allmennheten. På grunn av en omfattende nedbygging av strandsonen, har myndighetene de siste årene gitt sterke signaler om en skjerping av plan- og dispensasjonspraksis i 100-metersbeltet langs sjø. Denne skjerpingen av planpraksisen i strandområdene er påpekt i flere strandsonebrev, som bla. kommunen skal være kjent med, og senest i St. meld. nr 26 (2006-07) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.

Miljøvernavdelingen ser at utviklingen innen fritidsbåtholdet går i retning av større og større båter som ikke like lett lar seg dra opp på land, og mener derfor at kommunen bør satse på etablering av fellesanlegg for nettopp å demme opp for tiltak som omsøkt. Omsøkte tiltak vil resultere i et inngrep som vil bidra til økt privatisering av aktuelle strandstrekning. Eiendommen har tilgang på naust hvor det er etablert en båtstø som adkomsten til sjøen.

Miljøvernavdelingen mener kommunen bør henvise til eksisterende bryggeanlegg på Ytterøya, for på den måten søke å begrense en videre nedbygging av strandsonen, samtidig som man unngår presedens for eventuelle kommende søknader.

Med bakgrunn i dette vil Miljøvernavdelingen gå i mot at dispensasjon gis som omsøkt.

Miljøvernavdelingen ber om å bli holdt orientert om vedtak i saken.”

Innherred samkommune v/ enhet for landbruk og naturforvaltning har i brev datert 28.08.07 uttalt følgende:

”Det vises til oversendelse datert 20.7.2007 der Bjørn Pettersen søker om bygging av brygge/flytebrygge på eiendommen Brenne, gnr. 340, bnr. 13 på Ytterøya.

I forhold til jordloven har ikke landbrukssjefen noen merknader til den omsøkte bygginga.”

Nord- Trøndelag fylkeskommune har i brev datert 09.10.07 følgende merknader:

”Det er ikke kjent fredete kulturminner fra tiden før 1537 i planområdet. Vi har derfor ingen innvendinger til planen. Det kan likevel fortsatt ligge upåviste fredete kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet.”

Vurdering:

Eiendommen Brenne ligger i et området som i følge kommuneplanens arealdel er avsatt til LNF- område, sone B5. I tillegg er tiltaket planlagt plassert innenfor 100- metersbeltet langs sjø- og vassdrag. Kommunen vurderer eiendommen Brenne til å være en fritidseiendom.

Plan- og bygningslovens § 17-2 fastsetter som hovedregel et generelt bygge- og deleforbud nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen. I denne saken er det på det rene at det tiltak som søkes oppført, ligger innenfor 100 metersbeltet langs strandlinjen.

Etter bestemmelsene tredje ledd nr. 3 er det gjort unntak for brygge på bebygd eiendom for å sikre eierens eller brukerens atkomst til eiendommen. Unntaket omfatter bare det som er nødvendig for å sikre adkomsten. I områder som i kommuneplanens arealdel er angitt som landbruks-, natur- og friluftsområder, er det forbud også mot adkomstbrygger.

I tillegg har kommuneplanen bestemmelse om at det er generelt forbud mot bygging og fradeling i 100 metersbeltet langs sjø og vassdrag.  Søknaden om planlagt bygging av brygge må behandles som dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser.

Da det er stort sett de samme hensynene som gjør seg gjeldende ved vurderingene om hvorvidt dispensasjon skal gis etter både kommuneplanens arealdel og byggeforbudet i strandsonen, fortar kommunen en felles drøftelse av om vilkårene for dispensasjon foreligger.

Lovens vilkår for at dispensasjon kan gis er at det foreligger ”særlige grunner”. Av forarbeidene til pbl., jfr. OT. prp. nr. 56 (1984-85), fremgår det at uttrykket særlige grunner må ses i forhold til offentlige hensyn planlovgiving skal ivareta. De særlige grunner som kan begrunne en dispensasjon er i første rekke knyttet til areal- og resursdisponeringshensyn. Som eksempel kan nevnes tilfeller der vurderingen av arealbruken er endret etter at det ble utarbeidet plan, eller at tidsfaktoren tilsier at en ikke bør avvente en planendring. I helt spesielle tilfeller vil også forhold vedrørende søkerens person kunne anses som særlig grunn, men normalt vil verken økonomiske hensyn eller personlige forhold kunne tillegges noen vekt ved vurderingen av om særlige grunner foreligger.

Det må imidlertid bemerkes at det ikke er ment å skulle være kurant å oppnå dispensasjoner fra vedtatte planer, som har blitt til etter en omfattende beslutningsprosess. Vedtatte planer bør ikke gjennom dispensasjoner miste sin betydning som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Videre bemerkes at hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen ikke må undergraves gjennom dispensasjoner. Dertil kommer de føringer som er gitt i rikspolitiske retningslinjer. Selv om retningslinjene ikke i seg selv har rettsvirkninger innebærer de en konkretisering og synliggjøring av prioriterte nasjonale mål, som det vil være relevant å trekke inn i skjønnstemaet ved vurderingen av en dispensasjonssøknad.

Hensynet med byggeforbud i strandsonen er å sikre styring med arealutviklingen i kyst- og strandområdene. Dette har lenge vært en viktig målsetting på grunn av de viktige interessene som knytter seg til disse områdene. Disse interessene som er av nasjonal interesse, vil være friluftsinteresser, naturvern, biologisk mangfold, landskapsinteresser og kulturminner m.v. Det er lovgivers forutsetning at det i 100-metersbeltet skal gjelde et særlig vern mot utbygging. Dette skal være retningsgivende både i dispensasjonsvurdering og planlegging. Myndighetene har de siste årene gitt sterke signaler om en innskjerping av plan- og dispensasjonspraksis i 100-metersbeltet.

I utgangspunktet må alle dispensasjonssaker undergis en individuell behandling og en konkret vurdering, der de offentligrettslige hensyn, først og fremst de hensyn som er fremmet gjennom planen, blir avveid i forhold til de særlige grunner søkeren anfører. Særlige grunner foreligger fortrinnsvis der de interesser planen og lovbestemmelsene ivaretar, ikke blir skadelidende ved at dispensasjon gis. Er det en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon, vil lovens krav til særlige grunner være oppfylt, og det er adgang til å dispensere etter en skjønnsmessig vurdering. Dersom dispensasjon blir innvilget, må begrunnelsen for dette fremgå av dispensasjonsvedtaket.

De særlige grunner som oppgis må naturligvis ligge innenfor rammene av loven. Dersom tiltaket umiddelbart strider mot offentligrettslige hensyn, foreligger derimot ikke særlige grunner. Det er da ikke adgang til å gi dispensasjon.

Når det foreligger fraråding/innsigelse fra statlig fagmyndighet mot dispensasjon slik som i denne saken, er det både i forarbeider til pbl. og i rundskriv og veiledere knyttet til loven lagt til grunn at kommunen ikke bør gi dispensasjon. I Ot.prp. 56 (1984/85) side 101 står følgende:

"Dersom det gjelder dispensasjon fra vedtatte planer og det kommer innsigelser mot dispensasjon, bør saken behandles som ordinær planendring. "I veilederen til kommuneplanens arealdel heter det: "Dersom statlige eller fylkeskommunale etater går i mot at det skal gis dispensasjon, bør det faste utvalg for plansaker ikke gi dispensasjon. Som alminnelig antakelse foreligger da ikke særlige grunner ".

Ut fra nyere rettspraksis legges det til grunn at vurderingen av om det foreligger særlige grunner hører inn under forvaltningens frie skjønn, jf. Høyesterettsdom av 15.02.2007.

Om lovens vilkår for dispensasjon er oppfylt i dette tilfellet må således avgjøres ut fra en konkret vurdering av hvorvidt betydningen av å få oppføre en brygge som omsøkt kan sies å veie tyngre enn de hensyn som ligger til grunn for kommuneplanens arealdel og bygge og deleforbudet i pbl. § 17-2. Dette er en vurdering av om det foreligger så særlige grunner at normalen og utgangspunktet om forbud mot bygging på det aktuelle stedet skal fravikes.

Det er ingen landbruksinteresser i dette området. Som følge av dette er de offentlige hensynene som skal ivaretas gjennom kommuneplanens arealdel og pbl. § 17 -2 allerede noe svekket i dette området. Imidlertid er dette et område som bør være attraktivt i forhold til bl.a. friluftsliv. Og etter kommunens vurdering av at ei brygge vil dominere og privatisere, og finner det således uheldig å plassere ei brygge som det omsøkte på akkurat denne tomta. Vi kan ikke se at tiltakshavers interesser og "særlige grunner " er av en slik art at de kan slå igjennom overfor de offentlige interessene som kommuneplanens arealdel og pbl. § 17-2 er ment å ivareta. Dispensasjon etter pbl. § 7 for det omsøkte kan således ikke gis.

Så lenge det ikke foreligger særlige grunner, gir ikke pbl. § 7 hjemmel for å gi dispensasjon. Kommunen har vurdert de argumenter som klager har anført for dispensasjon, og har konkludert med at disse ikke er å anse som "særlig grunn" etter plan- og bygningsloven og at vilkårene for å innvilge dispensasjon derfor ikke er oppfylte.

<<sakliste | vedtak
<< | >>
^