Plan- og utviklingskomité 12.11.08 - Sak 95/08 <<sakliste << | >> | vedtak

REGULERINGSPLAN SKOGN BARNE- OG UNGDOMSSKOLE

Rådmannens forslag til innstilling:

Det gjøres følgende endring i reguleringsbestemmelsene:

·         § 3.5 femte ledd endres til:

”Minimum 2 oppstillingsplasser for bil skal være tilpasset bevegelseshemmede.”

·         § 4.4, tilføyelse:

”Minimum 2 oppstillingsplasser for bil skal være tilpasset bevegelseshemmede.”

Reguleringsplan for Skogn barne- og ungdomsskole datert 29.08.2008, sist rev. 30.10.08 og med bestemmelser sist rev. 23.09.08, med endring som anført ovenfor, vedtas i hht. plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 1.

Utbygger bes vurdere å tilrettelegge for alternativ oppvarming basert på fornybare energikilder. Ny bebyggelse bør legges til rette for vannbåren oppvarming.

Vedlegg:

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

9   Kommunedelplan Skogn, vedtatt 15.05.02.

10 Plan arkitekter, 31.10.08 + 04.11.08 (Vurdering av merknader + rev. planmateriale).

Saksopplysninger:

Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn, i hht. Plan- og byggesakssjefens vedtak i sak 673/08. Høringsfristen var satt til 21.10.08.

Følgende uttalelser er mottatt i fbm. offentlig ettersyn: (PDF)

Nr.          Fra                                                                                        Dato

1              Johannes Sandberg Håbrekke                                         20.06.08

2              Nord-Trøndelag Fylkeskommune                                    05.10.08 og 28.10.08

3              NTE Nett AS                                                                      10.10.08

4              Estetikkutvalget i Levanger kommune                           

5              Fylkesmannen i Nord-Trøndelag                                     21.10.08

6              Sametinget                                                                          20.10.08                                

7              Guro og Asbjørn Granhus                                                25.10.08

8              Statens vegvesen                                                              29.10.08

9              Reehaugen Samfunnshus AL v/leder                             01.10.08

10            TrønderBilene as                                                                20.10.08

Barnerepresentanten i Levanger kommune viser til tidligere uttalelse.

Funksjonshemmedes råd har valgt å ikke gi noen uttalelse, men har bedt Håkon Lorås komme på rådets hovedmøte i desember og orientere om hele saken. Da får de også med seg det bygningsmessige.

Endringer etter offentlig ettersyn:

Forslagsstiller har den 31.10.08 oversendt sin vurdering av innkomne merknader inkl. justert plankart, bestemmelser og utomhusplan. Som prosjekterende har de kunnet gi forholdsvis detaljerte kommentarer til en del forhold (ikke vedlagt). Bestemmelsene som fulgte oversendelsen er imidlertid ikke oppdatert i hht. vår/fylkeskommunens anbefaling, og vi tar derfor utgangspunkt i de som lå ute til offentlig ettersyn.

Forslagsstiller sier følgende om plankartets revisjon 30.10.08:

”I tråd med kommunens vurdering er de ulike bygningene gitt en entydig avgrensning på plankartet slik at det ikke skal oppstå tvil om de ulike bygningens høyder.”

Forslagsstiller sier bl.a. følgende om situasjonsplan sist rev. 29.10.08:

Organiseringen av parkeringsplassen er noe endret på revidert utomhusplan.

Personbil nærmest innkjøring er gitt manøvreringsareal og bussoppstillingsplassene er økt til 17 m lengde. Parkeringsplasser for bevegelseshemmede er økt til fire plasser totalt, to på p-plassen i øst (mot riksvegen) og to ved Skognhallen. Antall sykkeloppstillingsplasser er økt (til 270 plasser).

Vurdering:

1  Johannes Sandberg Håbrekke

Ved enkelte anledninger vil det bli behov for stor parkeringskapasitet ved skolen. Det kan være anledninger som vårkonsert, julekonsert, 17. mai, konserter, messer, utstillinger og andre ting. Kanskje man snakker om 350-500 plasser?

Hvis man da ikke kan få parkert inne på området på en eller annen måte, vil jo bilene bare bli satt igjen langs Rv 754. Det kan vel ikke være meningen?

Kommentar:

Bygg og eiendom, Levanger kommune, har gitt følgende kommentar:

”Det vil vel ikke bli mindre parkeringsplasser nå enn tidligere.

Arealet nedenfor ungdomsskolen blir parkering på samme måte som nå.

Videre blir det sikkert greit å parkere langs hele den kommunale veien ned til Småland da den er stengt for gjennomkjøring.”

Planavdelingen forutsetter at parkeringsbehov ved større tilstelninger løses på en hensiktsmessig måte. Det anses ikke nødvendig å avsette eget areal eller formål til dette i reguleringsplanen. 

2A  Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Utvidelsen av skoletomta skjer på dyrka mark mot sørøst. Det er lagt fram et godt materiale i tilknytning til reguleringsplanen, med utomhusplan en del illustrasjoner av bebyggelsen. Vi har ikke merknader til hovedinnholdet i planen. Vi innser at skolen har behov for utvidelse av sitt uteareal. Skolen er på alle sider omgitt av veger og dyrka mark, og har dermed ikke noen nær tilgang til natur og friluftsområder. Da utvidelsen også er hjemlet i vedtatt kommundelplan har vi ikke innvendinger til denne.

Plangrepet med å flytte hovedatkomsten til ny atkomst fra rv 754 vil rydde og strukturere bruken av området på en god måte.

Plassering av ny trafo er drøftet i beskrivelsen. Den er i planen foreslått som et frittstående bygg ut mot kommunevegen løsrevet fra all annen bebyggelse. Vi savner en vurdering av muligheten for at en trafo kan bygges inn i planlagt ny bebyggelse.

Universell utforming er drøftet i planprosessen. Temaet synes i hovedsak godt ivaretatt. Vi anbefaler at antall HC-plasser utvides med en. I videre konkretisering av utbyggingsprosjektet må detaljer og materialbruk følges opp for å gi tilfredsstillende tilgjengelighet for alle i endelig gjennomføring av prosjektet.

Plankartet viser kun 5-meters koter. Høyden på bebyggelsen er knyttet til kotehøyder.

Planområdet er relativt flatt, vi vil likevel anbefale at 1-meters koter tegnes inn, for å gjøre kart og høyder bedre lesbart.

Kulturminner

I denne saken må vi gjøre en befaring for å avklare forholdet til eventuelle automatisk fredete kulturminner i området. Det er kjent slike kulturminner i omkringliggende områder. Disse er registrert i Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden med ID nr. 67027 og 67026. Vår kunnskap tilsier at det også i det aktuelle planområdet kan finnes hittil ikke kjente automatisk freda kulturminner. Jfr. Kulturminneloven § 8-9, jfr § 3 samme lov.

Kommentar

Trafo: Mulighet for trafo i ny bebyggelse er ifølge Bygg og eiendom vurdert som uaktuelt av hensyn til plassbehov/strålingsfare/sikkerhet.

Universell utforming og parkering for bevegelseshemmede

Utomhusplan vedlagt offentlig ettersyn viste tre HC-plasser; to ved Skognhallen og en syd for bygg E. Utomhusplan rev. 29.10.08 viser fire HC-plasser, men to er nå lagt til offentlig trafikkområde v/riksvegen. Dette fordi det ifølge forslagsstiller ikke blir trinnfri adkomst inn til byggene fra parkeringsplassen i syd, fordi byggene ligger på sokkelnivå.

Forslag:

·         § 3.5 femte ledd endres til:

”Minimum 2 oppstillingsplasser for bil skal være tilpasset bevegelseshemmede.”

·         § 4.4, tilføyelse:

”Minimum 2 oppstillingsplasser for bil skal være tilpasset bevegelseshemmede.”

Høydekurver: Vi har forståelse for synspunktet, men ser ikke behov for innmåling av 1 meters høydekurver, da området er forholdsvis flatt (ca. 5 m høydeforskjell innenfor planområdet) og det er få berørte parter i umiddelbar nærhet til planlagt ny bebyggelse.

Kulturminner: Se uttalelsen under. Planen kan sluttbehandles.

2B Nord-Trøndelag Fylkeskommune (kulturminner)

Det ble den 24.10.08 gjennomført arkeologiske undersøkelser i fbm. denne saken. Flateavdekkingen påviste ikke konflikt med automatisk fredete kulturminner, jfr. Kulturminnelovens § 8. Kulturminnevernet for arkeologiske kulturminner har derfor ingen videre innsigelser til planen.

Det kan likevel fortsatt ligge upåviste fredete kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Arbeidet må da stoppes og vi som rette myndighet for forvaltning av kulturminner må varsles omgående. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet.

Kommentar:

Tas til etterretning.

3  NTE Nett AS

Ingen bemerkninger til planen, men gjør oppmerksom på at planavdelingen ved

NTE Nett AS har på oppfordring av Levanger kommune v/Håkon Lorås startet planlegging av strømforsyning til Skogn barne- og ungdomsskole.

4  Estetikkutvalget i Levanger Kommune

1. Kommentarer til foreslått regulering

Prosjektets omfang tilsier at man bør kunne sette av 1-1,5% av byggeprosjektet til kunstnerisk utsmykking. Kunstnerisk utsmykking vil heve den opplevelsesmessige og estetiske kvaliteten på både inne- og uterom. Både temporærere og permanente verk kan være aktuelle, og det vil være et poeng at kunsten i første rekke rettes mot målgruppen barn/ungdom som representerer den største brukergruppen. Ved å følge KORO (kunst i offentlig rom, Norge) sitt reglement for utsmykkingssaker vil avsatte midler gi grunnlag for søknad om statlig tilskudd. Prosjekter med målgruppe barn/unge er et prioritert satsningsområde for KORO.

For at kunsten skal kunne integreres i anlegget på en velykket måte er det viktig at planleggingen starter på et så tidlig tidspunkt som mulig. Levanger kommune, som prosjekteier, bør oppnevne et kunstutvalg som består av 1 representant for kommunen, 1 representant for arkitekt og 1 representant for brukerne. I de tilfeller der KORO gir tilsagn om støtte vil de også oppnevne en representant som lønnes av KORO. 

Det er en utfordring for prosjektet at det ikke gis noen dispensasjoner under § 8. Generelt sett omhandler denne paragrafen områder som er svært viktig for fullførelsen av prosjektet, men som kommer så sent at eventuelle overskridelser på et tidligere tidspunkt kan medføre at ”kassa er tom” og at elementer her må vente med å bli gjennomført. Spesielt er § 8.3 meget viktig.

2. Arkitektur/ estetikk

Arkitektur og estetikk synes å være meget godt ivaretatt både i bygg og uteanlegg. Utomhusplan synes å være variert og spennende. Ser i det hele tatt ut for å være et godt sammensydd prosjekt.

Kommentar:

Evt. utsmykking er ikke tema i reguleringsplanen, men rådene er oversendt tiltakshaver v/Bygg og eiendom i Levanger kommune.

5  Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Fra Landbruksavdelingen:

Landbruksavdelingen vurderer planforslaget til å være innenfor rammene av kommunedelplan for Skogn, og vi har dermed ingen innvendinger til planforslaget. Landbruksavdelingen ber kommunen om å legge arealøkonomiserende løsninger til grunn for utnyttingen innenfor planområdet.

Fra Miljøvernavdelingen: Ingen merknader.

Fra Kommunal- og administrasjonsavdelingen: Ingen merknader.

Kommentar:

Tas til etterretning.

6  Sametinget

Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget.

Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken.

Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kral. § 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. §§ 3 og 6.

Kommentar:

Tas til etterretning.

7  Guro og Asbjørn Granhus (henvendelse til Bygg og eiendom)

I forbindelse med utbyggingen/renoveringen av Skogn Barne- og ungdomsskole har vi mottatt detaljerte plantegninger. Etter å ha sett på disse tegningene ser vi at noen av omgjøringene kan få konsekvenser for vår eiendom 31/9. Vi har derfor tre spørsmål:

1.      Ut fra tegningene og planbeskrivelsen kan vi se at trafo nr. 82100, som ligger ved det gamle bedehuset, skal flyttes. Fra denne trafoen går det strømstolper gjennom skolegården, over veien og til vår eiendom. Hva gjør dere med denne luftkabelen og vårt strøminntak?

2.      Vi har privat kloakk-kum i hagen. Vårt septikkvann (dusj, vasker, vaskemaskin osv.) går fra septikktank i rør bort til skolens kloakkanlegg. Vil renoveringen føre til endringer av skolens vann- kloakkanlegg som får følger for vår kloakk?

3.      Det vil etter endringen bli mye mer trafikk forbi vår eiendom (riksvei 754). Som dere vet er det her 60-sone, som går over i 80-sone ca 150 m lenger bort i retning Markabygda. Hvilke tiltak vil kommunen gjennomføre for å skape en tryggest mulig trafikksituasjon for elever, ansatte, naboer og andre trafikanter?

Kommentar:

Bygg og eiendom v/Håkon Lorås, har gitt følgende kommentar:

”Jeg vil svare på denne henvendelsen og punkt 1 og 2 vil bli ivaretatt. Når det gjelder punkt 3 er det opplagt at det vil bli mere trafikk, men dette skal vel bli ivaretatt gjennom reguleringen, alt. kan det bli nødvendig med fartshinder (opphøyde puter).”

Håkon Lorås har svart Granhus slik, noe vi anser som tilfredsstillende:

”Vi skal selvsagt ivareta installasjonene for eiendommen Sørvold på en god måte.

Når det gjelder strømforsyningen er dette NTE sitt ansvar og det vil bli ivaretatt. Luftstrekket blir tatt ned og det vil bli lagt jordkabel opp til deres bolig. NTE vil ta kontakt med dere for å avtale plassering av strømskap.

Alle arbeider skjer omkostningsfritt for dere.

Avløpet for kloakk vil gå gjennom skoleområdet som i dag, og vi må bare passe på at deres avløp ikke blir forstyrret. Bedehuset skal rives, men det vil bli brukt som kontor/møterom det meste av byggetida, og kloakken herfra går sikkert sammen med den fra deres eiendom.

Det vil selvsagt bli mere trafikk på noen tider av dagen. Her går jeg ut i fra at Statens vegvesen som forlangte en reguleringsplanen ivaretar det med hastigheten og evt. andre trafikkregulerende tiltak. Hele skoleområdet er i dag preget av dårlig trafikksikring og den nye planløsningen vil totalt sett gi en mye sikrere trafikkavvikling.”

8  Statens vegvesen

Statens vegvesen har vurdert de veg- og trafikksikkerhetsmessige forholdene ved reguleringsplanen. De planlagte endringene i avkjørselsforhold og differensieringa mellom mjuke trafikkanter og kjørende som følge av dette, vil gi en stor forbedring i trafikksikkerhetsforholdene for de mjuke trafikkantene ved skolen. Statens vegvesen er derfor positiv til forslaget om endrede trafikkløsninger rundt skolen.

Om det er riktig å regulere parkeringsplassen og kjørearealet for buss og privatbiler som offentlig trafikkområde er vi mer usikker på. Vi mener det bør vurderes om også dette området skal reguleres som areal for offentlig undervisning – skole. Bruken av arealene utenom skoletid av folk som ikke har tilknytning til skolen og fridtidsaktivitetene som genereres av denne må vurderes når dette avgjøres.

Statens vegvesen vil ikke ta investeringsansvar eller vedlikeholdsansvar for dette arealet, her må den kommunale vegmyndigheten få ansvar om området skal reguleres som foreslått.

Den innregulerte gang sykkelvegen langsmed riksveg 754 skal selvfølgelig være regulert som offentlig trafikkareal. Rekkefølgebestemmelsene om etablering av denne før brukstillatelse av nye bygninger ved skolen virker fornuftig.

Det nye avkjørsel – parkeringsområdet på nordøstsiden av skolebygningene bør merkes opp slik at det tydeliggjøres hvor biler skal parkere, slippe av elever og busser skal stilles opp. Det må gis stor nok radius til bussene slik at intensjonene om envegs inn- og utkjøring realiseres.

Kommentar:

Det er planavdelingen som har bedt om at parkeringsområdet reguleres som offentlig trafikkområde. Vi antar området vil bli kommunens/skolens ansvar.

Forslagsstiller har gitt følgende kommentar til de øvrige merknadene:

Det nye avkjørsel – parkeringsområdet vil bli merket opp.

Detaljprosjektering av avkjørsel – parkeringsområdet vil bli gjennomført i samarbeid med kommunens tekniske etat. Bussene vil få stor nok radius i henhold til intensjonen.

9  Reehaugen Samfunnshus AL ved leder

Det stilles spørsmål om adkomsten til Samfunnshuset vil bli endret som en konsekvens av planforslaget. Lederen for Samfunnshuset mener å ha hørt at den kommunale vegen bygges om til gang- og sykkelveg. Dette vil være uheldig da trafikken inn til Samfunnshuset da vil gå gjennom et boligfelt.

Forslagsstillers kommentar:

”Den kommunale vegen, og adkomsten til Samfunnshuset, som det stilles spørsmål ved ligger utenfor planområdet og berøres derfor ikke av planforslaget. Brukerne av Samfunnshuset vil sannsynligvis oppleve en bedring i trafikksituasjonen som en konsekvens av planforslaget da hovedadkomsten til skolen flyttes fra den kommunale vegen og til Rv754.”

10  TrønderBilene as

Trønderbilene as har daglig kjøring til og fra Skogn barne- og ungdomsskole. ...

Av trafikksikkerhetsmessige hensyn har vi en del punkter som må endres.

·         ... Å legge foreldrekjøringen inn i busslomma mener vi er svært trafikkfarlig. Det medfører at barn, privatbiler og busser er inne på det samme området, som er svært uheldig.

Vårt forslag: Flytte all foreldrekjøring sør for skolen dvs. ved svømmehallen.

·         De som parkerer ved personbilparkeringa må krysse busslomma.

Vårt forslag: gående må sluses i mellom bussene med et gjerde, med kun en overgang.

·         Tegningene er dimensjonert etter 13 meters busser. Trønderbilene kjører allerede i dag med 15- meters busser på enkelte skoler. Her må både gjerder, busslomme og inn og utkjøring av holdeplassen dimensjoneres etter 15 meters busser.

·         Bussene og alle privatbiler må krysse gangvegen både ved inn og utkjøring av busslomma.

Ved kryssing av gangfeltet vil evt. gående og syklende være i bussjåførens dødvinkel.

Vårt forslag er å legge hele gangvegen på sør side av busslomma og dermed hindre kryssing av gangbanen av kjørende.

Kommentar:

·         Intensjonen har vært å begrense kjøringen vest for skolen, og oppnå en ryddigere trafikksituasjon. Dersom løsning for foreldreavslipp skal endres må planen på ny høring. Vi ser ikke behov for dette, men forutsetter at endelig detaljutforming inkl. evt. gjerde vurderes i fbm. prosjekteringen.

Plan arkitekters kommentar: 

Plassering av foreldrekjøring (avslippssone) er inngående drøftet i prosessen både med kommunens representant i prosjektgruppa og skolen, og det er stor enighet om å legge denne på østsiden av skolen. Dette for å samle trafikkarealet, ikke få kjøring inn på skolens lekeareal som i dag og optimalisere oppholdsarealene til skolen som trygge, trafikkfrie soner. Avslippssonen kan ikke legges sørvest for skolen ved svømmehallen fordi det ikke er mulig å få trinnfri og handikapvennlig adkomst til skolebyggene herfra, i tillegg er det alt for lang fra skolen, spesielt SFO, så det ville medføre at foreldre stopper langs riksvegen og slipper av barna i vegkanten. Videre er det ikke ønskelig å føre så mye trafikk inn på den kommunale vegen i vest. Vårt mål har vært å lage en løsning som fungerer så godt at foreldrene faktisk vil bruke den, dersom det blir for langt å gå for barna eller for problematisk å snu bilen vil foreldre slippe av barna her og der på skolens vestside som i dag. ... Det er søkt å ivareta at alle barn fra både biler og busser kan slippes av på fortau på skolesiden, og slipper å krysse kjøreareal.

·         Evt. oppføring av gjerde og antall åpninger i dette forutsettes vurdert i fbm. gjennomføringen.

Plan arkitekters kommentar:

”Utforming av kryssing for de som parkerer på ansatte/gjesteparkering er omtalt tidligere (ikke vedlagt). Vi har problemer med å forstå hvordan et slikt gjerde og en slik slusing skal fungere, all den tid det må være muligheter for å gå av og på buss og ut og inn av biler.”

Plan arkitekter ønsker å drøfte detaljutforming av busslomme og parkeringsplass med TrønderBilene, i den videre prosessen med detaljprosjektering. Hvis man skal unngå dispensasjon fra reguleringsplanen, må løsningen ligge innfor reguleringsplanens rammer. Plan arkitekter påpeker at en slik detaljering hadde vært enklere å utføre dersom parkeringsarealet var regulert til samme formål som skolen.

·         Rev. utomhusplan viser 17 m lange bussoppstillingsplasser.

Plan arkitekters kommentar:

”Illustrasjonsplanen er endret slik at bussoppstillingsplassen er 17 meter lange. Dersom dette ikke er tilstrekkelig for en 15 meters buss, må de utvides ytterligere, men vi har ikke klart å finne informasjon om lengde på bussoppstillingsplass for lengre busser, men det vil sikkert kunne avklares i et møte med TrønderBilene. Avkjørsler er tilpasset semitrailer og burde være tilstrekkelig for de større bussene.”

·         Gang- og sykkelvegen er lagt inn på reguleringsplanen i hht. kommunedelplan Skogn. Denne viser framtidig gang- og sykkelveg fra Lysaker (skoleområdet) til kryss med Fv. 122.

I reguleringsbestemmelsenes § 8.2 er det kun stilt krav om opparbeidelse av deler av gang- og sykkelvegen GS1. Dette omfatter ikke strekningen mellom parkeringsplass og riksveg, som TrønderBilene er skeptisk til. Traseen GS2 øst for busslomma skal imidlertid opparbeides. Endelig løsning forbi skolen kan vurderes nærmere når det utarbeides reguleringsplan for resten av gang- og sykkelvegstrekningen.

Energibruk

Temaet ble nevnt i Plan- og byggesakssjefens vedtak om utlegging til offentlig ettersyn.

Følgende kommuneplanbestemmelse gjelder for planlagte byggeområder i kommunedelplan for Skogn: ”Videre skal områder avsatt til utbyggingsformål legges til rette for vannbåren oppvarming.”

- Planlagt bebyggelse ligger innenfor område avsatt som nåværende byggeområde.

Levanger kommune har med hjemmel i plan- og bygningslovens § 66 a, gitt vedtekt om at bygninger som oppføres innenfor konsesjonsområder, skal tilknyttes fjernvarmeanlegg. Vi kjenner ikke til noen slik konsesjon i dette området.

Utomhusplanen viser plass for flissilo ved bygg F. Bygg og eiendom v/Håkon Lorås har på telefon opplyst at denne er for biobrensel, og at hele anlegget planlegges med vannbåren oppvarming.

Forslag/råd:

”Utbygger bes vurdere å tilrettelegge for alternativ oppvarming basert på fornybare

energikilder. Ny bebyggelse bør legges til rette for vannbåren oppvarming.”

Konklusjon

Vedlagte plan tilrås vedtatt men med følgende endring av bestemmelsene:

§§ 3.5 og 4.4 endres slik at antall biloppstillingsplasser for bevegelseshemmede økes fra 3 til 4 plasser.

Det planlegges vannbåren varme og bruk av biobrensel. Følgende råd gis:

”Utbygger bes vurdere å tilrettelegge for alternativ oppvarming basert på fornybare energikilder. Ny bebyggelse bør legges til rette for vannbåren oppvarming.”

FØRSTE GANGS BEHANDLING

Plan- og byggesakssjefens vedtak:

Det gjøres følgende endringer i bestemmelsene:

§ 6 andre punktum: ”Trær med min. 2 m oppstamming tillates innenfor frisiktsonen.”

§ 7 tredje punktum: ”Indre del av uteoppholdsarealet skal ha et ekvivalent støynivå som ikke overskrider 50-55 dBA.”

Forslag til reguleringsplan for Skogn barne- og ungdomsskole, datert 29.08.08, rev.

18.09.08, med endringer som anført ovenfor, legges ut til offentlig ettersyn, i hht. plan- og bygningslovens § 27-1 nr. 2.

Utbygger bes vurdere å tilrettelegge for alternativ oppvarming basert på fornybare energikilder.

Vedlegg:

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen

Saksopplysninger:

PLAN arkitekter AS har, pva. Levanger kommune v/Bygg og eiendom, oversendt forslag til reguleringsplan for Skogn barne- og ungdomsskole for behandling. Planen skal legge til rette for planlagt nybygg/ombygging, oppgradering/utvidelse av skolens uteområde, ny kjøreadkomst fra Rv. 754 i nordøst samt gang- og sykkelveg langs Rv. 754. Planen omfatter del av tilliggende landbruksareal på gnr. 31/12, som er avsatt som utvidelsesareal for skolen i gjeldende kommunedelplan. Se konsulentens planbeskrivelse for utfyllende beskrivelse av planlagte tiltak.

Planområdets beliggenhet

Planområdet ligger sydvest for Rv. 754, ca. 1 km øst for jernbaneovergangen.

Planområdet er markert med rød skrå skravur.

Høyspentlinje som forutsettes kablet vises på ortofotoet.

Planstatus

Planområdet omfattes ikke av noen reguleringsplan, men av kommunedelplan Skogn, vedtatt 15.05.02. I denne planen er området avsatt som nåværende og framtidig byggeområde (O1) for offentlige bygninger. Det er også vist framtidig gang- og sykkelveg langs riksvegen.

Medvirkning

Igangsetting av reguleringsarbeid ble kunngjort i Trønder-Avisa og Levangeravisa den 01.07.08. Berørte naboer ble varslet med eget brev, datert 27.06.08.

Forslagsstiller har ikke mottatt kommentarer.

Uttalelser i fbm. intern høring i kommunen:

Kommunalteknikk, Levanger kommune

”Vi har ingen merknader til saken, vi ser positivt på de løsninger av trafikkforholdene på den nye planen. I motsetning til tidligere blir det nå ryddigere i forhold til av-/påstigning på buss og parkeringsforhold ved skolen.”

Leder for kommunalt råd for funksjonshemmede i Levanger

”I utgangspunktet har vi vel ingen konkrete uttalelser. Men det ville vært fint om vi kunne deltatt i den fortløpende prosessen og kanskje blitt innkalt på noen orienterende møter slik at man slipper å komme i ettertid og kommentere ting som ikke er bra.”

”Nå var fristen kort og saken omfattende så det er vanskelig å komme med noen uttalelse nå. Men jeg kunne tenkt meg at Rådet for funksjonshemmede fikk en orientering/beskrivelse av prosjektet i ettertid, i et møte.”

Barnerepresentanten i Levanger kommune

Ingen merknader. ”Hensyn til barns oppholds/leikeareal, samt trafikale forhold virker å være godt ivaretatt. Det vil være viktig at trafikale forhold/trafikksikkerhet blir kontinuerlig evaluert også etter at anlegget står ferdig.”

Enhetsleder Skogn barne- og ungdomsskole

Bygging/rehabilitering – sykkelstativer

Plannemd anslår behovet for sykkelstativer til å være:

B-trinn: 150, ca. 60 % av trinnets elever

U-trinn: 120, ca. 60 % av trinnets elever

Det er ikke så mange som sykler i dag, (ca. 40 %) men vi regner med at trykket på fysisk aktivitet øker og at behovet for sykkelstativer dermed også vil øke.

Deltagelse i planlegging av rehabilitering/nybygging

Konkret planlegging av rehabilitering/nybygging ved Skogn b-u-skole startet for ca. 2 år siden og har vært drevet gjennom en plankomitè sammensatt av 14 personer. Komiteen har deltatt i alle planleggingsmøter på skolen, hele planleggingsdager eksternt og ekskursjoner til andre skoler. Komiteen har hele tiden hatt tilgang til alle tegninger og dokumenter. I tillegg er det holdt ”allmannamøter” der skolens personale har blitt orientert og fått anledning til å komme med kommentarer og forslag til endringer.

Planarbeidet er gjort i nært samarbeid med Bygg og eiendom v/enhetsleder Håkon Lorås. Kommunalsjef for oppvekst Trude Nøst, er også holdt orientert og deltatt i deler av planleggingsprosessen. Det er lagt stor vekt på å komme fram til enighet for alle avgjørelser som formeldt er tatt av enhetsleder.

Ergo-fysioterapitjenesten, Levanger kommune

Kommentarer til tegninger/planer for uteområdet:

1) Adkomst

For elever som er avhengig av taxi til og fra skolen mener vi det er for lang avstand fra mulig avslipp til inngangsparti. Avstanden blir stor både for elever som går med krykker eller har nedsatt gangfunksjon. For de dårligste elevene med multifunksjonshemming er også avstanden for lang.

2) Uteareal

I utgangspunktet er det svært positivt at utearealet endres og det lages høydeforskjeller i terrenget. Dette skaper muligheter for ulike typer aktiviteter og gir utfordringer i forhold til motorikk. Utfordringen blir å gi elever med nedsatt gangfunksjon/rullestol mulighet til å delta sammen med de andre elevene på de fleste av disse arenaene. F.eks. er alle huskestativer plassert på en forhøyning i terrenget. Det er svært viktig at et eller flere av disse blir gjort tilgjengelig for rullestol.

3) Underlag

Det er god variasjon på type underlag dette er meget bra. Vi ser imidlertid at det er valgt betongheller mellom nybygg og hallen og stein på en terrengbro i samme området. Dette er underlag som er svært lite egnet for rullestolbrukere. Dette kan f.eks løses ved at det lages en alternativ adkomst med asfaltdekke.

Forslagsstillers kommentar/svar av 08.09.08 til ergo-fysioterapitjenesten:

 1) Adkomst

Elever med spesielle behov og handicaptransport vil kunne foregå inn på skolens uteareal via asfalterte adkomstveger. Alle inngangspartier har kjørbar adkomst, og levering av barn ved inngang vil være mulig med spesiell tillatelse. Det vil bli skiltet særskilt for dette. Hovedadkomstplass ved Skognhallen/Bygg G har to handicapplasser plassert med kort veg til hovedinngang og Skognhallen.

2) Uteareal

Det eneste lekeapparat som ikke er tilgjengelig med rullestol er på dagens plan tårnet på haugen ved Bygg B/C. Turnbasseng og huskestativ er tilgjengelig via gressareal, for turnbassenget er det tilnærma flatt, for huskestativet er stigningen 1:15 fra plassen ved Bygg A. Vi har regnet dette som tilfredsstillende, men dersom det ikke stemmer vil vi gjerne ha tilbakemelding på konkret krav.

3) Underlag

Belegg på adkomstveger og plasser er enten asfalt eller betongheller/betongstein. Etter vår informasjon er dette underlag som er godt eget for rullestolsbrukere, med flater uten store ujevnheter eller høydesprang. Vi kan ikke finne informasjon verken hos handicapforbundet eller veiledere for tilgjengelighet som tilsier at betongheller og betongstein er underlag dårlig egnet for rullestol, tvert i mot vises fortau med betongheller som eksempel på gode løsninger, og i boken ”Møjligheternas tregård” fra

hjelpemedelsinstituttet i Sverige blir betongheller og betongstein nevnt som markdekke med god framkommelighet. Dersom dere sitter på annen informasjon eller erfaring vil vi gjerne ha en dialog om det, da det i så fall medfører ny informasjon for oss. I tillegg skal det nevnes at det via alternative adkomstveger langs Bygg C eller langs Bygg D er hovedinngang tilgjengelig via asfaltdekke, men unntak av en avstand på henholdsvis 4 og 7 meter med betongheller.

Vurdering:

Kommentar til mottatte innspill

Konstruktive innspill forutsettes vurdert/fulgt opp i det videre arbeidet.

Foreslått minstekrav til oppstillingsplasser for sykkel, i § 3.5, er noe lavere enn antatt behov/intensjon. Utomhusplanen bør vurderes i fht. til dette. Av- og påstigning for bevegelseshemmede er kommentert av forslagsstiller.

Bebyggelse og estetikk

Byggegrense

Ny bebyggelse inkl. trafo foreslås plassert forholdsvis nær kommunal veg, men vegen antas å få mindre trafikkbelasning når hovedadkomst til skolen etableres fra Rv 754 i nordøst. Byggegrensene er i stor grad tilpasset eksisterende og planlagt bebyggelse. To bygninger forutsettes fjernet.

Til sammenligning er det i reguleringsplan for Reemyra, som ligger noe nærmere Skogn sentrum, vist byggegrenser på 20 m langs riksvegen og 15 m langs fylkesveg, i tillegg inntrukket byggegrense i kryss.

Utnyttingsgrad

Det foreslås BRA = 18800 m², og det er ifølge planbeskrivelsen tatt høyde for både åpent overbygget areal og parkering på skoleområdet (vi antar dette gjelder p-plasser innenfor byggeområdet).

Byggehøyder

Tillatte gesimshøyde, både for eksisterende og nye bygg, går fram av plankartet.

Før sluttbehandling bør det vurderes om de ulike høydene bør knyttes til et entydig avgrenset område. 

Nybygg kan ha høyde inntil cote +73,0 m.o.h. På bakgrunn av vedlagte illustrasjoner synes dette å være godt tilpasset skolens øvrige bebyggelse.

Utover viste gesimshøyder foreslås det å tillate 4,5 m ekstra høyde for takoppbygg for nødvendige tekniske installasjoner. Dette gjelder både for eksisterende og nye bygg.

Eksisterende bebyggelse er vist med tykkere omriss, noe som tilsier at de kan gjenoppføres selv om de er i strid med planen.

Estetikk

Fasadeuttrykket mot skolegården er omtalt i § 3.4. Vi forventer at bebyggelsen også gis en estetisk utførelse mot kommunal veg. Materialbruk er omtalt i planbeskrivelsen.

Adkomst, parkering, trafikksikkerhet

Adkomst og parkering ut mot Rv 754 – kommentarer til utomhusplanen

Vedlagte utomhusplan blir ikke juridisk bindende, og kan, innenfor rammene av reguleringsplanen, justeres noe før gjennomføring. Vi er i tvil om løsningen som er vist i utomhusplanen vil fungere godt nok, og håper at Statens vegvesen, busselskap og Kommunalteknikk også kan se på dette, da arealbehovet avklares i reguleringsplanen.

Ifølge planbeskrivelsen kommer det hver morgen og ettermiddag 5-6 busser innenfor et intervall på 30 minutter. Utomhusplanen viser 4 bussplasser og 9 personbilplasser, beregnet for av- og påstigning. Området er tenkt enveiskjørt med sydgående trafikk. Nærmest riksvegen er det vist en større parkeringsplass.

- Personbilplassen nærmest innkjørselen mangler manøvreringsareal.

- I skoletida vil det hovedsakelig være voksne/ansatte som må krysse bussområdet på veg til/fra den store parkeringsplassen. Trafikksikkerhet bør likevel tillegges vekt ved vurdering av hensiktsmessig kryssing av tilliggende kjøreareal.

- Avstanden mellom den store parkeringsplassen og framtidig gang- og sykkelveg bør vurderes økt noe.

- Seks meter mellom parkeringsrekkene synes noe knapt, selv om dette er ”minstemål” for 2,5 m brede biloppstillingsplasser.

- Vi synes erindre at tiltakshaver signaliserte behov for plass til 15 m lange busser. Ifølge veiledningsmateriell er bussplasser á 15 m lengde tilpasset 13 m lange busser.

Avgrensning mot veger

Formåls- og plangrense følger i grove trekk eksisterende vegkanter, fordi tilliggende veger ikke omfattes av noen reguleringsplan. Vegmyndighetene bør vurdere om dette er akseptabelt.  

Gang- og sykkelveg

Reguleringsplanen viser gang- og sykkelveg GS1 langs Rv. 754. Dette i samsvar med kommunedelplanen, som viser framtidig gang- og sykkelveg langs Rv. 754, fra Lysaker til kryss med Fv. 122. Dette har prioritet 6 i trafikksikkerhetsplan 2008-2011. Deler av GS1 planlegges gjennomført i fbm. skoleutbyggingen, se § 8.2 første ledd.

Parkeringskrav

Siden skolens kapasitet ikke endres antar vi at parkeringskravet er satt i fht. kjent behov. Det antydes 70 ansatte samt bruk av anlegget utenom skoletid.

I lokale vedtekter er det ikke fastsatt noe konkret krav, men Statens vegvesens normal for veg- og gateutforming antyder behov for 0,6-1,0 p-plass pr. ansatt.

Minimumskravene i §§ 3.5 og 4.4 (75 plasser) ligger noe lavere enn det som er vist i utomhusplanen, men synes tilfredsstillende i fht. overnevnte retningslinjer.

Jfr. vurdering under overskriften ”Universell utforming” bør parkeringsplasser for bevegelseshemmede vurderes økt til 4 plasser.

Minstekrav til sykkelparkering er kommentert under overskriften ”Kommentar til mottatte innspill”. Antall plasser bør vurderes i fht. uttalelse fra enhetsleder for skolen.

§ 6 Spesialområde frisiktsone:

Det tilføyes at evt. trær i frisiktsonen må ha min. 2 m oppstamming.

Uteoppholdsareal

§ 3.2 sikrer at det skal avsettes et minste uteoppholdsareal (MUA) pr. elev på 40 m². Vi antar dette fastsettes i fht. skolens kapasitet, da antall elever kan variere fra år til år. For dagens situasjon på ca. 470 elever tilsvarer dette et uteareal på 18800 m².

Uteoppholdsareal skal være egnet til formålet og samtidig ikke være bebygd eller i bruk til kjøring og parkering.

Utnyttingsgrad, byggegrense og veiledende plassering av planlagt bebyggelse sikrer at noe areal ikke kan bebygges, men overnevnte begrenser også hvor mye som kan tas i bruk til kjøreareal og parkering.

I § 8.3 vises det til at uteområdet skal opparbeides i hht. utomhusplan før ferdigattest kan gis. Noen formell godkjenning/vurdering av slike planer på byggesaksnivå praktiseres i liten grad, og kvalitetssikringen hviler derfor i stor grad på tiltakshaver.

Universell utforming

Temaet anses tilstrekkelig omtalt under § 3.1 tredje ledd, og minimum antall parkeringsplasser for bevegelseshemmede er fastsatt i § 3.5. Tre plasser tilsvarer 12 % av påkrevde plasser innenfor byggeområdet, men 4 % i fht. totalkravet. Normalt kreves 5 % for publikumsbygg, dvs. 4 av 75 plasser. Minstekravet bør vurderes økt til 4 plasser.

Støy

Deler av uteoppholdsarealet grenser ut mot riksvegen, og i § 7 er det tatt inn bestemmelser om støy. Framtidige prognoser bør legges til grunn for vurdering av tiltak etter § 7. Siste del av § 7 justeres noe (oppgitt støynivå skal ikke overskrides). 

Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn

Mesteparten av området har vært benyttet til skoleformål over lengre tid, men det foreslås en utvidelse på ca. 6 dekar i sydøst, i hht. kommunedelplanen. Ifølge kvartærgeologisk kart ligger planområdet innenfor et større område med hav- og fjordavsetning, ofte med stor mektighet.

To områder for trafostasjoner (eksisterende + framtidig) foreslås som fareområder;

Eksisterende høyspent forutsettes kablet.

Fylkesmannens ”sjekkliste ved vurdering av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i kommuneplanleggingen” er gjennomgått uten at vi har funnet hensyn som ikke er ivaretatt.

Konklusjon

Forslag til reguleringsplan tilrås utlagt til offentlig ettersyn med foreslått endring av §§ 6 og 7.

<<sakliste | vedtak
<< | >>
^