Sted: Stjørdal kommune, Rådhuset, formannskapssalen  

Til stede: 
1.     Per Sverre Rannem,  Steinkjer kommune
2.     Hans Brattås,  Steinkjer kommune
3.     Gerd Janne Kristoffersen,  Verdal kommune 
4.     Ole Jørgen Rødøy,  Verdal kommune
5.     Ole Tronstad,  Inderøy kommune
6.     Einar Jakobsen,  Inderøy kommune
7.     Odd Eiliv Thraning,  Levanger kommune
8.     Alf Birger Haugnes,  Levanger kommune
9.     Hans-Fredrik Donjem,  Levanger kommune
10.   Boje Reitan,  Frosta kommune
11.   Arnt – Ivar Kverndal,  Frosta kommune
12.   Johan Arnt Elverum,  Stjørdal kommune
13.   Kjell Fosse,  Stjørdal kommune
14.   Leif Roar Skogmo,  Stjørdal kommune
15.   Arvid Haugan,  Meråker Utvikling AS
16.   Bård Langsåvold,  Meråker kommune
17.   Merethe Storødegård, Nord-Trøndelag fylkeskommune
18.   Ragnhild Kvalø,  Nord-Trøndelag fylkeskommune
19.   Kirsten Haugum,  Nord-Trøndelag fylkeskommune
20.   Atle Fornes,  Nord-Trøndelag fylkeskommune
21.   Arild Egge,  Nord-Trøndelag fylkeskommune
22.   Ulrik Hammervold, SND Nord-Trøndelag
23.   Bjørn Skjelstad,  Verran kommune

SAKSLISTE:

Ordfører Johan Arnt Elverum åpnet møtet og ønsket velkommen til Stjørdal kommune.
Leder Ole Tronstad ledet så møtet.

1. Kunnskapsmiljø og næringsutvikling i Nord-Trøndelag med særlig vekt på Frostatingskommmunene.

Ulrik Hammervold innledet. Han tok først for seg SND's situasjon etter statsbudsjettet for 2002.

• Tilskuddordningen i sentrale strøk vil bli kuttet med 60 %. Det vil si at det ikke blir tilskudd i disse kommunene (Stjørdal og Levanger). Men IFU- og OFU- ordningene vil bli tilgjengelige.

• Eksportsatsing Trøndelag berget. Dette blir det eneste regionale program. Det er satt av 3 mill. kr. for de sentrale strøk.

• E-handel gjennom Verdi-programmet blir lagt ned.

• Fram-programmet blir lagt ned. Det kan brukes distriktspolitiske virkemidler til dette. Men dette gjelder ikke for de sentrale strøk.

• Det blir en kraftig nedprioritering av andre programmer i SND. Man må også her inn med distriktspolitiske virkemidler for å kjøre de videre.

• Distriktspolitiske virkemidler kuttet med 13 %. Men det er bare halvparten av det man hadde i 1993.

• Bemanningen skal kuttes med 20 %. Det er ennå uvisst hvordan det skal gjennomføres.

• Det etableres nye styrer i regionene som får beslutningsfullmakt. Styrene vil være underlagt hovedstyret.

SNDs arbeid fremover vil ta utgangspunkt i SNDs kjerneprosesser:

1. Kjerneprosess 1: Utvikling av lønnsomme entreprenører og bedrifter.

2. Kjerneprosess 2: Utvikling av nasjonale og regionale næringsmiljøer og innovasjonssystemer.

3. Kjerneprosess 3: Utvikling av premisser.

Målet for disse prosessene er verdiskapning hos bedrifter og entreprenører.

Nyskaping vil bli prioritert framover. Mens investeringer i utvidelse av eksisterende virksomhet blir ikke prioritert.

I år er det 25 bedrifter med i FUNN-ordningen. Den forsvinner neste år. Skattemotiverte tiltak er satt inn i stedet. Det finnes imidlertid midler i Forskningsrådet som kan benyttes.

SND er beskyldt for ikke å være en premissleverandør. Dette vil det bli endret på. SND må være en premissleverandør for å gi tilbakemelding til sentrale myndigheter. SND har kompetanse og vet hvordan virkemidlene virker.

I arbeidet videre vil kunnskapsparker, næringsparker og inkubatorer være viktige. SND skal her bidra til at aktørene spiller så tett sammen som mulig.

Bevilgningen til kommunale næringsfond forsvinner neste år. Det er bekymringsfullt. SND vil se på hva en kan gjøre regionalt, bl. a. i samarbeid med landbruksmyndighetene.

Det er ønskelig med større samhandling i Frostating og mindre intern konkurranse. Kommunene har ulik kompetanse, noe som betyr at de forskjellige kommuner har forskjellige fortrinn. Man bør derfor heller se på hva en gjensidig kan hjelpe hverandre med. Man må markedsføre hverandre. Regionen som sådan må fremstå samlet. Man må bruke kompetansen til hverandre og derigjennom skaffe seg større handlingsrom.

*

I den etterfølgende debatt ble det reist spørsmål om hvordan man skulle få frem gründere og nyskapere. Det ble påpekt at skoleverket her hadde en rolle for å skape innovasjonsmiljøer. Distriktsaktiv skole hadde bl. a. blitt finansiert gjennom Regionalt Utviklingsprogram.

2. Regionalt Utviklingsprogram – RUP 2002

Merethe Storødegård innledet først om Partnerskap i regionalt utviklingsarbeid – fylkeskommunens nye rolle.

Hun framholdt at det det handler om er: gjøre hverandre god.

Hvordan få dette til? Det oppnås ved at det er aktører som tar hverandre på alvor og forplikter hverandre gjennom samhandling.

Utfordring i RUP – tre tema der vi er unike:

1. Helse (helse i bred forstand) – ny teknologi
2. Energi – NTE har unik kompetanse i tillegg til gass/olje
3. Havbruk – den blå og grønne åker

Vi bør enes om en felles handling her. Viktig å få til entreprenørskap om dette. I dette arbeid må forskningsbiten med. Få til regionale nettverk innen forskning. Spesielt på mat jobbes det med det.

Fylkeskommunen er en viktig aktør. Det skal bygges opp et mattilsyn og regionalisering av dette er aktuelt. Vi må være med å legge premisser for dette.

Fylkeskommunen skal være med å skape aktuelle nettverksarenaer. Eksempel RIT. Hvor mange har engasjert seg i lokaliseringsdebatten? Vi må engasjere oss. Valg av Dragvoll vil bl. a. bety en utsettelse på 5 – 6 år.

Vi må også utfordre næringslivet til å komme på banen. Det gjelder også for gass. Vi trenger ”trøkk” på denne saken.

Vi står også overfor regionalisering når det gjelde veg i tillegg til mat og helse. Dette er en utfordring.  

Kirsten Haugum tok for seg RUP som verktøy i utviklingsarbeidet og forholdet til fylkesplanen. Hun trakk først fram utviklingstrekk ved

Den nye fylkeskommunen:

• Fra velferdsproduksjon til regional utvikling

• Arbeidsform et suksesskriterium

• Fra høring til dialog

• Gjenkjent på gode prosesser

• Våre deltakere skal ha myndighet

Fra nyttår får fylkeskommunen en ny organisasjon. Det blir 5 i ledelsen på rådmannsnivå. Under denne blir det 21 virksomheter, der bl. a. de videregående skoler vil inngå. RUA vil bli delt i tre virksomheter: Kultur, Næring og Samfunn og miljø.

RUP – i den nye fylkeskommunen:

• Fra program for næringsutvikling til (på veg mot) fylkesplanens handlingsprogram 

• Forslag til ny økonomisk satsing (+ næringsfond + ”551” + føringer for andre)

• Konsekvenser for

• Prosessene / samhandlingsarenaene

• Politisk deltakelse og forankring (Bårdsenutvalget)

RUP 2002

• På veg mot 4-årig RUP

• Et utviklingsprogram for felles satsinger

• Oppspill til videreutvikling i forskjellige partnerskap

• Ikke et budsjett for disponering av alle tilgjengelig virkemidler

• I mindre grad enn tidligere detaljert prosjektoversikt

RUP finnes på internett

Arild Egge gikk nærmere inn på RUP 2002. Han tok utgangspunkt i fylkesplanens overordnede mål:

”Nord-Trøndelag skal framstå som attraktivt for næring og bosetting”

A.  Hovedgrep i regionalpolitikken

1. Utvikling av robuste samfunn
2. Forsterket felles innsats for regional utvikling

B.  Gjennomgående perspektiver

1. Fornyelse av offentlig sektor
2. Miljøperspektivet
3. Kjønns- og livsfaseperspektivet

C.  Strategier

1. Utvikling av Arbeids-, Bo- og Serviceregioner (ABS-regioner)

• Hvordan gi størst mulig del av befolkningen og næringslivet et samla tilbud av arbeidsplasser og tjenestetilbud og velferdstilbud (Jfr. Hovedmålsettingen i fylkesplanen)

2. Utvikling av et konkurransedyktig regionalt næringsliv – med vekt på utvikling av regionale verdiskapingsmiljøer
3. Mer makt og myndighet til regionalt nivå – økt regionalt handlingsrom – de regionale utviklingsprogrammene

4. Forsøk med videreutvikling av Regionale utviklingsprogram – bl. a. sterkere kobling opp mot fylkesplanens handlingsprogram

5. Innsats overfor småsamfunn  

Hovedutvalget har til nå hatt for lite eierskap til RUP. Politikerne ønsker sterkere involvering. Den nye RUP er derfor først drøftet med politikerne. Gjennom denne drøftingen er det valgt ut følgende satsningsområder:

INNSATSOMRÅDE 1:

Kompetanseutvikling og nyskaping

Spesielle satsinger:

• Nyskaping / innovasjon

• FoU-satsingen

• Spredning av kunnskap

INNSATSOMRÅDE 2:

Internasjonalisering og regionalt samarbeid

Spesielle satsinger:

• Interreg-programmene

• Eksportsatsingen

• Trøndelagssamarbeidet

• Landsdelsutvalget for Nord-Norge

INNSATSOMRÅDE 3:

Omstilling og tilrettelegging

Spesielle satsinger:

• Omstillings- og nyskapingskommuner

• Småsamfunnssatsing

• Kvinner i distriktene

• Attraktive tettsteder

• Infrastruktur og tilrettelegging

Det er i dag uklart hvilke virkemidler RUP 2002 vil ha til disposisjon. Men reduksjonene i SND vil virke inn.

Ragnhild Kvalø tok for seg kultur som faktor i regional utvikling. Det å gjøre hverandre god er en innovasjonsarena. Kultur må her være bakspilleren.

Hovedutvalget for kultur uttalte i forbindelse med RUP-prosessen 2001 – 2002:

Hovedutvalget ber om at kulturdimensjonen synliggjøres tydelig i den videre arbeidsprosess ut mot kommuner / regioner.

I den forbindelse er det viktig at kultur ses på som en viktig del av samfunnets infrastruktur i tillegg til at kulturbasert næringsutvikling er en vekstnæring.

Kultur er viktig. Samfunnet etterspør:

1. Kulturell infrastruktur må tilrettelegges – bolyst
2. Opplevelser – formidling  (Bra grunnlag i Nord-Trøndelag)
3. Kulturprodukt. Legge større vekt på kvalitet. Eks. innen kunsten
4. Kreative arenaer. Utfordre kunstnerne.

Dette må inn i RUP. Vi må ha prosesser, arenaer og ideer om dette.

Atle Fornes gikk inn på stimuleringstiltak for industriell utvikling. Han tok for seg følgende faktorer for industriell utvikling:

• Naturgass inn Trondheimsfjorden

  • Underleveranser anlegg og drift (?)

  • Industrielle ringvirkninger basert på:

• gass som råstoff

• energi / varmeenergi

• spillvarme

• PM 4 ved Norske Skog

  • Underleveranser anlegg og drift (?)

• Innovasjon

  • FoU-tiltak (utprøving av nye modeller)

  • Aktørkobling (industri- og forsknings- / utviklingsmiljøer)

  • Arenaskaping. Innen for eksempel:

• havbruksteknologi

• alternativ energi (bio – vind – co-gen)

• Utdanning – kompetanse

  • Realfag – partnerskapssenter – virtuell læring o.s.v.

Hvordan skape et aktivt næringsliv?

*

 I den etterfølgende debatt hadde følgende ordet:

G. J. Kristoffersen pekte på at utviklingen på Ørin var viktig, men at kulturbasert næringsutvikling også var et satsingsområde. Ungspæll var et eksempel på det. Kultur tar selv tak i denne utfordringen.

O. Thraning Framholdt at det var viktig at fylkeskommunen skapte arenaer. Han opplyste om at Levanger var den eneste kommunen i Nord-Trøndelag som hadde høgskoleutdanning over landsgjennomsnittet. Levanger har kompetanse for eks. i helse. FoU- avdelingen på sykehuset og blodbanken er et godt eksempel på det. Det er dessuten viktig å få Norske Skog på banen. Fylkeskommunen kan bidra til dette.  

Ellers er det viktig å få til ringvirkninger knyttet til energi.

E. Jakobsen pekte på at fylkeskommunen har ansvaret for de videregående skoler. Vi må sørge for å få inn entreprenørskap her. Videre må det satses på realfag. Samhandling skole – næringsliv mangler i dag.

Det er uklart hvilken rolle NTE har i forhold til gass.

Hva skjer nå når næringsfondene er borte.

U. Hammervold framholdt at det finnes innovasjon i Trøndelag. Aker er et eksempel på dette. SND vil jobbe med regional verdiskapning. Det er viktig at man jobber i en regional kontekst og inn mot politiske organer bl. a. i RUP-sammenheng.  

Når de kommunale næringsfondene forsvinner vil SND få mer småsaker til behandling. Småbedriftene vil ikke få noe å holde seg til lokalt. Det er ikke klart hvor mye midler som finnes til dette og hva som kan gjøres.

Fylkeskommunens aktivitet knyttet til ”den nye fylkeskommunen” er positivt.  

J. A. Elverum mente at kulturtilbudet var undervurdert i forhold til næringsutvikling og bolyst.

Han etterspurte hva forskjellen var mellom ressurssentrene i Grong og Stjørdal.

K. Haugum svarte at ved den videregående skolen i Grong reiste man rundt i bedriftene. De representerer kompetansen i regionen, mens i Stjørdal har man mer kompetanse i bedriftene.

M. Storødegård framholdt at de kommunale næringsfond må evalueres. De er især viktig for jenter og ungdom. Hun pekte på at det er også forskjellige utfordringer i Grong og Stjørdal, men at man i Stjørdal også kunne jobbe på samme måte som i Grong.

Det er elevbedrifter på samtlige videregående skoler i fylket i dag. Man har fått til det bl. a. i samarbeid med LO og NHO. Ungt entreprenørskap er viktig å få til.  

I gass-sammenheng er NTEs rolle å bygge infrastruktur for lokal gassdistribusjon.

B. Reitan hevdet at det var bra at fylkeskommunen deltar og er inne i Frostatingssamarbeidet. Han ønsket dette partnerskapet. Det er sterke krefter som arbeider for at fylkeskommunen ikke skal bestå. Vi må derfor jobbe for fylkeskommunen.

Vi må satse på gass fremover. I samarbeid med fylkeskommunen har man fått til ny kraftlinje til Frosta. Man kan også få til noe på gass.

Ellers må Landsdelutvalget bidra til å skape noe i Nord-Trøndelag. ENOVA er også en samarbeidspartner.  

P. S. Rannem ga sin støtte til den nye fylkeskommunen. Han hevdet at samarbeidet med fylkeskommunen var bra.

Bortfallet av de kommunale næringsfondene er dramatisk.

Kultur er viktig, men vanskelig. Vi må legge det utvidede kulturbegrep til grunn.

L. R. Skogmo mente at fylkeskommunen burde tenke litt mer på hva næringslivet har behov for når de legger opp linjer på de videregående skoler.  

O. Tronstad framholdt at vi bør signalisere at vi trenger fylkeskommunen, slik det er skissert på møtet i dag. Men vi må ikke få en for sektorisert fylkeskommune slik en har opplevd tidligere.

NTEs rolle m.h.t. gass er uklar. Vi opplever at enkeltutspill ikke er i overensstemmelse med den overordnede strategi.

3. Presentasjon av forstudierapport om muligheter i utvikling av et tettere interkommunalt samarbeid mellom Frosta, Levanger og Verdal kommuner

Alf Birger Haugnes orienterte om bakgrunnen og innholdet i den fremlagte forstudien (powerpointframvisning). Han fremholdt at vi i dag har samarbeid etablert på flere områder bl. a. gjennom Frostating. Det man har ønsket er å videreutvikle dette samarbeidet.

I debatten har det vært en del diskusjon om kommunesammenslutning. Men rapporten har satt kommunesammenslutning opp som et alternativ til samarbeid og nevner ikke sammenslutning som noe mål.

De langsiktige mål er satt som:

1. Gjennom interkommunalt samarbeid skal regionen styrke sin attraktivitet som en felles næring-, bo- og serviceregion.

2. Gjennom interkommunalt samarbeid skal stordriftfordeler og synergier i den kommunale tjenesteproduksjon realiseres.

3. Gjennom interkommunalt samarbeid skal kommunene styrke sin evne til å rekruttere, beholde og utvikle egne medarbeidere og kompetanse.

4. Gjennom interkommunalt samarbeid skal kommunene frigjøre økonomiske ressurser som gjør at hver kommune kan få bidrag til realisering av sitt økonomiske omstillingbehov.

Samarbeidsmodeller:

• Virtuelt samarbeid

• Oppdragsmodellen

• Selskapsmodellen

• Utsetting- / partnerskapsmodellen

Det er gjennomført en SWOT-analyse som viser at det er 65 områder å gå videre på når det gjelder samarbeid.

Følgende modell er lagt til grunn i utvelgelsen av samarbeidsområder:

Det er i prosjektet satt opp kritiske suksessfaktorer for å lykkes og hva som bør unngås.

Følgende områder er det valgt å gå videre med i første omgang:

• IKT – strategi

• Barnevern

• Regionalt Utviklingsprogram

Levanger har ansvar for å dra i gang og kjøre IKT-prosjektet. Frosta har tilsvarende ansvar for barnevern, mens Verdal har ansvar for Regionalt Utviklingsprogram.

*

I debatten deltok følgende:

H. Brattås pekte på at det er viktig å skille mellom brukertjenester og støttetjenester. Støttetjenestene kan i prinsippet legges hvor som helst.

Hvordan har KPMG beregnet den økonomiske gevinsten?

A. B. Haugnes svarte at man hadde benyttet  Statskonsults tall på at man kunne spare 25 %.  KPMG hadde dessuten sammenlignet de tre kommunene med Ringsaker noe som bekreftet innsparingspotensialet.

H. Brattås fremholdt at det var vanskelig å rekruttere til teknisk sektor. Unge foretrekker i dag privat virksomhet. Sykepleiere er også vanskelig å rekruttere til kommunene.

Et annet problem er at fagfolk ofte skises når organisasjonen blir flatere. Vi mangler fagfolk i kommunene for eks. på juss.

K. Fosse mente at utredningen var interessant og at man legger opp til konkret samarbeid. Han ønsket heller å ha samarbeid enn tunge interkommunale selskap. Man kan også kjøpe tjenester av hverandre.

H. Brattås mente at man burde ha lagt et bedre grunnlag i Frostating for et slikt arbeid. Arbeidet burde skjedd i regi av Frostating. Det betyr allikevel ikke at alle kommuner behøvde å delta i alle saker.

O. J. Rødøy Pekte på den prosess som hadde vært i gang. Man ville starte forsiktig og gå gradvis frem. Det var viktig å skape tillit mellom aktørene.

O. Tronstad påpekte at dersom det var for lite handling i Frostating, - hadde vi bruk for Frostating da ? Det hadde vært bedre om FLV-samarbeidet startet i Frostating. Samarbeidet trenger allikevil ikke omfatte alle kommunene.

G. J. Kristoffersen sa seg enig i dette. Hun ville at det skulle ha startet i Frostating og at det hadde startet politikk. Det ville skapt en bedre prosess.

H. Brattås pekte på at arbeidet med kollektive pensjonsordninger var meget krevende. Vi trenger her kompetanse som vi selv ikke har. Kan Frostating bidra her?

4. Søknad fra Verran kommune om medlemskap i Regionsamarbeid Frostating

Arbeidsutvalget innstilte på møte 14.11.01 på at Verran kommune opptas som medlem fra 01.01.02.

Arbeidsutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.

5. Uttalelse fra Regionsamarbeid Frostating til Regjering og Storting om statlig styring og kommuneøkonomi

Utkast til uttalelse fra Ordføreren i Steinkjer kommune ble delt ut på møtet.

Vedtak:

AU får fullmakt til å formulere en felles uttalelse fra kommunene. Verran kommune deltar på uttalelsen. | uttalelse

Vedtak:

Sett på bakgrunn av kommunenes økonomiske situasjon ser en seg ikke i stand til å delta i det videre opplegg for Inntrøndelags historie.

7. Eventuelt / Avslutning

• Den utsendte møteplanen for 2002 ble godkjent

• Bård Langsåvold ønsket velkommen til neste møte i Meråker 21-22. februar 02

***