Til stede:

1.      Per Sverre Rannem, Steinkjer kommune
2.      Hans Brattås, Steinkjer kommune
3.      Gerd Janne Kristoffersen, Verdal kommune 
4.      Ole Jørgen Rødøy, Verdal kommune
5.      Rudolf Holmvik, Verdal kommune 
6.      Ole Tronstad, Inderøy kommune
7.      Einar Jakobsen, Inderøy kommune
8.      Odd Eiliv Thraning, Levanger kommune
9.      Alf Birger Haugnes, Levanger kommune 
10.   Hans-Fredrik Donjem, Levanger kommune
11.   Boje Reitan, Frosta kommune
12.   Arnt – Ivar Kverndal, Frosta kommune
13.   Johan Arnt Elverum, Stjørdal kommune
14.   Einar Østereng, Stjørdal kommune
15.   Leif Roar Skogmo, Stjørdal kommune
16.   Bård Langsåvold, Meråker kommune
17.   Herleif K. Normann, Verran kommune
18.   Jacob B. Almlid, Verran kommune
19.   Merethe Storødegård, Nord-Trøndelag fylkeskommune
20.   Kirsten Haugum, Nord-Trøndelag fylkeskommune

SAKLISTE:

1. Fylkeskommunens samhandling med kommuner og regioner vedrørende næringsutvikling og utflytting av statlige institusjoner .
   Innledning v/ fylkesordfører Merete Storødegård, Nord-Trøndelag fylkeskommune

2. Fylkesvegene over til Staten og kommunene?, samt litt om nyorganisering av Statens Vegvesen.
   Innledning v/vegsjef Ingvar Tøndel   

3. Kollektivtrafikkplan (2002 – 2007) for aksen Steinkjer – Stjørdal (Trondheim)
   Innledning v/ forsker Joar Nortug, Nord-Trøndelagsforskning

4. Driftssamarbeid vann og avløp.
   Innledning v/ daglig leder Per Jarle Eriksen, Innherred Renovasjon

5. Eventuelt / Avslutning

Bård Langsåvold ønsket alle velkommen og takket for den sterke innsats som ble vist på fotballbanen i går kveld. Kampen mellom ordførerne og rådmennene endte uavgjort.

Det ble deretter vist en video om idrettsutdanningen ved Meråker videregående skole.

Leder i AU Ole Tronstad redegjorde for opplegget for det videre program for møtene i Frostating våren 2002.

Bård Langsåvold ledet så møtet. ^

1. Fylkeskommunens samhandling med kommuner og regioner vedrørende næringsutvikling og utflytting av statlige institusjoner

Merethe Storødegård innledet.

Hun pekte først på at neste møte i Frostating med Helseforetaket kommer noe sent. Det burde ha vært tidligere enn 26.04. Man burde hatt kontakt før revidert budsjett.

Storødegård hadde fått melding fra opplæringskontoret for kommunal sektor. Meldingen derfra er at kommunene er dårlig i å tilrettelegge for lærlingplasser. Det må bedres.

Fylkeskommunen har vært og er en aktiv samarbeidspartner for kommunene i næringsutvikling. Man må finne gode løsninger til beste for Nord-Trøndelag.

Et eksempel på dette kan være den milliardkontrakt AkerReinertsen AS nå har oppnådd med Statoil. Stjørdal kommune og fylkeskommunen har jobbet med strategi for utvikling av driftsorganisasjon knyttet til oljevirksomheten. I fremtiden vil det ikke være aktuelt med store driftsorganisasjoner. Større deler av drift og vedlikehold vil bli satt ut til ulike leverandører.

Det ble tatt kontakt med Verdal kommune. Kunne Stjørdal og Verdal gjøre noe felles i denne sammenheng. Det ble jobbet aktivt med dette over tid. Det ga nå resultater. I et slikt arbeid har man behov for at noen drar lasset. I dette arbeid var fylkeskommunen en viktig driver.

Det samme gjaldt for Meråker og utviklingen i Kopperå ved smelteverket. Det viser at samarbeid kommuner og fylkeskommunen må legges til grunn for å finne gode løsninger.

Det er derfor viktig at man får klare signaler fra kommunene om hva de mener om fylkeskommunen og den oppgave den har og hvordan oppgavene løses. Hvem skal gå inn og ta disse oppgavene dersom fylkeskommunen forsvinner? Fylkesmannen har i dag ikke et apparat til å gå inn og ta disse oppgavene. Fylkesmannen har heller ikke apparat til å gå inn og ta videregående skoler.

Overføringen av oppgaver innen landbruk og miljø til kommunene må være reelle oppgaver som overføres. Fylkeskommunen kan bistå kommunene med dette. Man har kompetanse her. Resultatet må være at oppgaver faktisk overføres.

Næringsutvikling er avhengig av gode planer og at de finnes. Fylkeskommunen kan bistå kommunene også med dette.

Kommunene må slutte å snakke om hverandre, men til hverandre.

Kommunene og fylkeskommunen skal tilrettelegge for næringsutvikling. De skal ikke selv drive ”kommærs”. Man må få til et partnerskap mellom kommunene og fylkeskommunen i arbeidet med næringsutvikling.

Frostating må brukes til å støtte hverandre når media setter en negativ fokus på enkeltkommuner, som for eks. Steinkjer og Verdal. Man må unngå at vi krangler med hverandre bl. a. om lokalisering ved utflytting av statsinstitusjoner. Vi må bli enig om lokalisering.

Fylkeskommunen har invitert 6 kommuner for å få en diskusjon om dette. Det er nå lagt på plass en plattform. De 6 kommunene har også ansvar for sitt omlang og nabokommunene. Kommunene må få frem en ”hvitbok” om fortrinnet for hver kommune.

Storødegård skal møte statsråd V. Normann i neste uke. Da vil hun ha rede på hvilke strategier man har for utflytting av statsinstitusjoner.

Kommunene må bli mer trygg på hverandre og mer åpen mot hverandre. De må støtte hverandre. Dette er også en del av tilretteleggingen for næringsutvikling. Det er viktig å satse og gjøre noe, men samtidig få støtte fra de andre.

Å bygge nettverk og sette dagsorden er viktig.

*

I den etterfølgende debatten hadde følgende ordet:

Per Sverre Rannem sa at innlegget til fylkesordføreren ga mange ting til ettertanke. Han mente det var viktig å få støtte fra fylkeskommunen i næringsarbeidet. Han trakk videre fram at Steinkjer hadde benyttet Fredrikkes Hage i sitt likestillingsarbeid med bl. a. møte i kommunestyret. Dette ble ikke nevnt i media. Media fokuserer stort sett bare negative ting.

Når det gjaldt lokalisering av mattilsynet hadde han svart ja til lokalisering i Steinkjer når media spurte han om det. Men det hadde han fått kritikk av andre for å ha uttalt seg slik.

Ole Tronstad mente det hadde vært et inspirerende innlegg fra fylkesordføreren. Det viste at man hadde behov for fylkeskommunen. Men kommunene kan kanskje klare å overta nye oppgaver bedre enn vi tror, som for eks. landbruk.

Vi burde selv ha tatt fatt i en del av de forenklinger som nå skjer og selv gjort noe som for eks. det med veger. To nivåer er tilstrekkelig.

Hvorfor ble 6 kommuner valgt ut til møtet med fylkeskommunen? Hvilke kriterier ble lagt til grunn? Hvorfor ikke bruke Frostating og andre regioner?

Gerd Janne Kristoffersen syntes innlegget til fylkesordføreren var fint. Ved Aker Verdal hadde man hatt krise. Uten den drahjelp som man hadde fra fylkeskommunen hadde man ikke fått til det som man har på Aker i dag.

Kontrakten til AkerReinertsen var ikke nevnt på førstesida i Trønder-Avisa, men kom først et stykke inn i. Fokuseringen på viktige næringsspørsmål blir ikke prioritert.

Fylkeskommunen må ikke blåholde på oppgaver som ikke lenger fungerer. Rusproblematikken viser stor uklarhet i ansvarsforholdene. Det fører til at ansvaret pulveriseres bort.

Vi har behov for et regionalt nivå, men vi får ikke beholde fylkeskommunen slik som den er i dag. Har vi behov for større regioner?  Vi må i alle tilfelle ha et regionalt nivå for næringsutvikling. Vi må ta opp debatten om større regioner.

Merethe Storødegård mente at kommunene kan gjøre en god jobb på veg, landbruk og miljø. Disse oppgaver må ligge til et folkevalgt organ. Men det er ikke det staten legger opp til. Det vil fortsatt være fylkesmannen som har hovedansvaret.

Når det gjelder rusproblematikken er det greit at ansvaret fordeles på stat og kommune. Det må gjerne legges flere oppgaver til kommunene, men de må da legges under folkevalgte organer.

Det er ikke lagt noen spesifikke kriterier for å velge ut de 6 kommunene, men det vil være de som i første rekke er aktuelle ved utflytting av statsinstitusjoner. Man ville ha handling nå fremfor prosess med å velge ut kommuner. I det videre arbeid kan en godt ta med lederne i regionrådene.

Ser en på KRDs retningslinjer for utflytting er det kun tre kommuner i Nord-Trøndelag som er aktuelle.

Staten regionaliserer hver dag. Man har etablert fem regioner i landet. Ønsker vi politisk styring av disse? Nå er det embetsverket som regjerer. Toget går mens vi krangler oss i mellom.

Odd Eiliv Thraning pekte på at Tronstads spørsmål om valg av de 6 kommuner illustrer det som er det største problemet i Nord-Trøndelag: Stadig uenighet.

Kritikken mot Steinkjer-ordføreren var et direkte svar på mediautspill. Levanger er gjort til et problem for Steinkjer.

Rusproblematikken er tatt opp i det interkommunale samarbeidet mellom Frosta, Levanger og Verdal.

Thraning er ikke tilhenger av å legge ned fylkeskommunen. Man bør heller se på en reduksjon av Fylkesmannen. Uten fylkeskommunen vil det statlige regionale nivå stå sterkere.

Per Sverre Rannem mente det var positivt at de 6 kommunene var invitert til samarbeidet med fylkeskommunen.

Johan Arnt Elverum spurte om hva vi skal foreta oss nå. Det er gitt positive signaler for fylkeskommunen. Samtidig regionaliserer staten.

Mye av det som skjer er tross alt positivt, som for eks. todeling av veger.

Det er viktig å få samarbeidet som fylkeskommunen initierte med de 6 kommunene på skinnene og at det fungerer.

Arnt-Ivar Kverndal reiste spørsmål om hva som skjer dersom fylkeskommunen blir borte.

Det vil antaglig oppstå nye arenaer med interkommunalt samarbeid, slik som FLV-samarbeidet er et eksempel på. Vi må få til tillit og toleranse. ^

2. Fylkesvegene over til Staten og kommunene?, samt litt om nyorganisering av Statens Vegvesen

Ingvar Tøndel innledet først om nyklassifiseringen av vegnettet. Dette er en oppfølging av St. meld. Nr. 31 (2000 – 2001) Kommune, fylke, stat – en bedre oppgavefordeling, der det ble varslet en utredning om en todeling av det offentlige vegnettet, særlig med mål å få en jevnere og bedre standard på den delen av det offentlige vegnettet som er viktig for transportfunksjonen.

Vegnettet i Norge er i dag slik:

• 26782 km riksveg ( derav 7465 km stamveg)

• 27216 km fylkesveg

• 37455 km kommunal veg

I Nord-Trøndelag har vi i dag denne fordeling:

• Ca 1500 km riksveger

• Ca 1700 km fylkesveger

• Ca 1900 km kommunale veger

Nord-Trøndelag har mest veg pr innbygger i Norge.

Tildeling av midler skjer mer i forhold til folketall enn veglengde.

Ansvarsforholdet er i dag:

• Staten har ansvaret for riksveger

• Fylkeskommunen har ansvaret for fylkesvegene

• Kommunene har ansvaret for de kommunale vegene

Fylkeskommunen har dessuten innflytelse på investeringene i riksveger.

Rammetilskuddsordningen gjør det vanskelig å finne ut av hva fylkeskommunen får til fylkesveger.

Hovedbegrunnelsen for å innføre et todelt offentlig vegnett er behovet for et mer helhetlig vegtransportnett, som utvikles og forbedres etter en felles prioritering, og skilles fra et mer lokalt vegnett med utpreget atkomstfunksjon. En hovedlinje er å få større aksellast på riksveger. Likeså å få fast dekke. Nord-Trøndelag ligger her bra an når det gjelder riksveger, men ligger dårlig an m.h.t. fylkesveger spesielt når det gjelder fast dekke.

Det er store forskjeller mellom fylkene.  I Nord-Trøndelag har policy vært forsterkninger med grus fremfor fast dekke. I Sør-Trøndelag har man prioritert fast dekke.

Det er også store forskjeller i utgifter til drift og vedlikehold mellom fylkene. Nord-Trøndelag ligger under snittet i utgifter pr km.

Drøfting av ulik klassifisering skjer ut fra:

• Vegnettsvurderinger

• Vegholderansvar

• Planlegging i vegsystemet

• Økonomi

• Administrasjon

• Transportbrukere

Med utgangspunkt i drøftingene har Vegdirektoratet konkludert med å anbefale et todelt vegnett, med kommunale veger (som omfatter dagens kommunale veger og en del av dagens fylkesveger) og riksveger (som omfatter resten av det offentlige vegnettet).

Det er lagt frem følgende forslag til kriterier for nye riksveger (fremheve transportfunksjonen):

1. Veger av regional karakter som danner forbindelse mellom

• To eller flere kommuner

• Viktige riksveger

• Riksveger og trafikknutepunkter med regelmessig ruteanløp

• Regionale og kommunale sentra

2. Viktige turistruter
3. Viktige kollektivtrafikkårer
4. Veger med stort innslag av næringstransport
5. Parallellveg til motorveg

Fylkesvegnettet er i  dag i dårlig forfatning på grunn av nedprioritert vedlikehold gjennom lang tid. Kostnader for å rehabilitere dette vegnettet til akseptabel bæreevnestandard vil bli beregnet og lagt inn i modellen.

Det regnes ikke med å få særlig nye friske midler til kommunale veger. Vegdirektoratet vil gå inn for å beregne nødvendig tilskudd til kommunenes forvaltning av sitt nye vegnett etter de samme prinsipper som brukes til å fordele bevilgningene til drift og vedlikehold av riksveger.

Stamvegene prioriteres av Stortinget. Stamvegnettets omfang i todelt vegnett vil være:

• Stamvegene vurderes og bygges ut uavhengig av fylkesgrenser og med sterkere prioritering og koordinering fra sentrale myndigheter

• Dette gjør det naturlig å vurdere om stamvegnettets omfang bør endres i et todelt vegnett, for eks. på grunn av samordningsbehov ved kryssing av fylkesgrenser.

• Tilknytning til viktige knutepunkter og terminaler må vurderes

Riksveg 17 er ikke tatt med som stamveg. Dette er skuffende. Nordland og Nord-Trøndelag vil foreslå dette som stamveg.

Høringsfrist er satt til 15. april 2002. SD tar sikte på å legge frem for Stortinget en prinsipiell gjennomgang av todeling av vegnettet våren 2002. Dersom Stortinget slutter seg til prinsippene, blir det lagt frem en proposisjon våren 2003. For at nyordningen skal kunne tre i kraft fra nyttår 2004, må de økonomiske forholdene behandles i kommuneproposisjonen våren 2003.

Tabeller for veglengder fordelt på fylker, tilstand for riks- og fylkesveger og midler til fylkesvegformål følger vedlagt referatet.

*

 I den etterfølgende debatt hadde følgende ordet:

Per Sverre Rannem stilte spørsmål om hvorfor ikke staten kan overta hele vegnettet. Kommunene får bare overta det dårligste av fylkesveger.

Rudolf Holmvik hevdet at kommunene er redd for at de ikke får tilstrekkelig økonomisk kompensasjon for å overta fylkesvegene. Fylkeskommunen kan bistå oss i dette arbeidet. Det bør vi takke ja til. Fylkeskommunen kan hjelpe til med uttalelsen fra kommunene. Dette vil være en utfordring for Frostating.

Kirsten Haugum framholdt at fylkeskommunen skulle behandle uttalelsen til todelt vegnett 15. mars i fylkestinget. De måtte derfor ha utkast til uttalelse klar 8. mars. Denne kunne de sende over til kommunene.

Ole Tronstad foreslo at det nedsettes et utvalg som ut fra fylkeskommunens forslag til uttalelse, utarbeider et forslag til saksframlegg og uttalelse som kommunene i Frostating kan benytte. Rudolf Holmvik får i oppdrag å samordne dette. Utvalget består ellers av Farstad fr Inderøy kommune og plansjefen i Steinkjer kommune.

Sekretæren innkaller utvalget til første møte.

Forslaget fra Ole Tronstad ble enstemmig vedtatt.  

Vegsjef Ingvar Tøndel gikk så inn på nyorganiseringen av Statens Vegvesen. Vegvesenet splittes nå i to deler:

• En produksjonsdel som organiseres som et statlig AS i tre regioner (Ca 5000 ansatte).

• Myndighetsdelen (Ca 5000 ansatte).

Myndighetsdelen deles inn i 5 regioner med regionsjefer direkte underlagt Vegdirektøren. Under hver region får vi igjen en distriktsinndeling. I region Midt-Norge får vi en inndeling i 5 distrikter, hvorav 2 i Nord-Trøndelag. Et distrikt lokalisert til Steinkjer og et til Namsos.

Regionkontorene kal ivareta helhetsvurderinger i regional sammenheng. Mens trafikkstasjoner, publikumsbehandling, reguleringsplaner og drift blir liggende i distriktene. Steinkjer og Namsos får antaglig ikke like oppgaver. Steinkjer vil få enkelte oppgaver som omfatter hele fylket. Men en viss flytting vil skje til Namsos.

Det legges dessuten opp til en del landsdekkende funksjoner:

• Steinkjer har fått kontaktsenter kjøretøy (registrering)

• Regnskap og faktura går til Vadsø

• Lønn vil bli samlet

• IT-drift / -rådgivning og IT-utvikling utredes

*

I etterfølgende debatt hadde følgende ordet:

Hans Brattås pekte på at man har vært igjennom den samme omorganisering for post og tele. Erfaringene fra dette var at samhandlingen med disse etater var blitt vanskeligere. Man må nå til ledelsen i Trondheim eller Molde for å få disse i tale. Hvordan blir samhandlingen mellom region og distrikt og hvordan blir kommunene kontaktet?

Ingvar Tøndel mente dette ikke ville være så stort problem. Mesteparten av kontakten vil skje med distriktskontorene. ^

3. Kollektivtrafikkplan (2002 – 2007) for aksen Steinkjer – Stjørdal (Trondheim)

Joar Nortug pekte først på at høringsfristen for utredningen var førstkommende mandag. Utredningen er et åpent forslag, slik at det er mulig å påvirke.

Utredningen er basert på følgende dokumenter:

• Fylkesplanen 2000 – 2003

• Samferdselsplan 1998 – 2001

• Nasjonal transportplan 2002 – 2011

• Arealmelding

• Areal- og transportanalyse for strekningen Steinkjer – Stjørdal

• ”Steinkjer – Trondheim på 1 time”

• Konkurranseflater innenfor kollektivtrafikken Steinkjer – Stjørdal

• ”Ny giv for Trondheimsregionen”

Det er en intensiv transportaktivitet på aksen. Arbeidet med utredningen er innrettet på:

• Utvikling av en strategi for kollektivtilbudet på strekningen Steinkjer – Stjørdal

• Lokal / regional utvikling og forankring av en felles strategi

• Samordning av lokal og regional kollektivtransport

For gjennomføring av analysene er det hentet inn supplerende data. Dataene viser at vegtrafikken øker, især privatbiler. Trønderbanen øker fortsatt. Ekspressbussruta øker betydelig, noe som skyldes økt kapasitet med flere avganger.

Konkurransen med tog og buss er i første rekke privatbilen. 1 av 10 reiser er en kollektivreise. Transport i småby er preget av en ensidig og svært omfattende tilrettelegging for bruk av privatbil.

Bruk av bybusser i Nord-Trøndelag er kartlagt gjennom bruk av Buster i Steinkjer. Trafikkutviklingen viser en klar nedgang over tid. Dette skyldes endringer i befolkningssammensetningen i ulike deler av kommunen. Mens befolkningen øker i sentrum av Steinkjer for alle aldersgrupper, har vi for eks. en befolkningsnedgang i Søndre Egge. Resultt er at det blir mindre folk som reiser. Mesteparten av reisene med bybuss er arbeids- og skolereiser. Dersom de ikke hadde tatt buss, ville de reist med privatbil eller gått / syklet. ^

4. Driftssamarbeid vann og avløp

Per Jarle Eriksen orienterte om det arbeids som var utført vedrørende driftsamarbeid for vann og avløp. Han pekte på at det var Arbeidsutvalget i Frostating som tok initiativet til denne utredningen.

Han hadde tatt opp utredningsarbeidet i styret for Innherred Renovasjon. Han så da at ikke alle i Frostating var kjent med at Innherred Renovasjon skulle utrede dette.

Det ble arrangert et møte på Ørin med nøkkelpersoner for vann og avløp i kommunene. Det var enighet om at man skulle se på dette. Men det må være de kommuner som går inn for dette som deltar. Arbeidet med en videre utredning må dekkes av vann- og kloakkavgiften.

Det må først skaffes en oversikt over hvilke fordeler man har av samarbeid og hva som er gjort ellers i landet. Innenfor vann og avløp har det skjedd en rivende utvikling. Det er dessuten stadig større krav når det gjelder vann og avløp. Vann er vår viktigste næringsmiddel.

Kravene til rensing av kloakk øker stadig.

Innherred Renovasjon har i lengre tid mottatt slam fra kommunene. Slamavvanningsanlegget er bygd der kloakkrenseanlegget for Verdal ble planlagt anlagt. Kravet til slammet og hindring av sykdom vil bli stadig sterkere. Tungmetall er ikke noe problem. Det er kun problem dersom det er knyttet til større industri.

Påleggene vil være en økonomisk belastning. Det er et spørsmål om vi snart har nådd metningspunktet når det gjelder kommunale avgifter.

Organiseringen av vann og avløp er stort sett lagt opp ved at hver kommune har sine anlegg. Sør i landet finner vi allikevel en del større organisasjoner, som Hias, IVAR og Vias.

Det er utviklet samarbeid på driftsassistanse. En del kommuner har samme reglement på vann og avløp.

Det som kan bli vanskelig er å rekruttere folk med adekvat kompetanse i fremtiden. Det er få som utdannes i kommunaltekniske fag. Spørsmålet er om vi klarer å få et fagmiljø som er attraktivt.

Sammenføyningen mellom drift og forvaltning er vanskelig. Kommunene får stadig nye tilsynsoppgaver samtidig som de selv skal drifte anleggene.

Samarbeidet på slam går bra. Det er ikke økonomi å bygge slambehandlingsanlegg i hver kommune.

I enkelte store kloakk- og vannforetak har man skilt mellom stikkledninger og hovedledninger. Stikkledningene er kommunale, mens hovedledningene er lagt til det felles organet.

Kommunene må selv bestemme hva en skal gjøre videre. Innherred Renovasjon kan gjerne påta seg å gå videre med utredningsarbeidet. Representantskapet i Innherred Renovasjon vedtok 13.11.01:

1. Saken med vedlegg oversendes arbeidsutvalget i Frostating
2. IR forutsetter nærmere avklaring med hensyn til deltagende kommuner, budsjett for arbeidet og styring av prosjektet før en går videre
3. IR kan dersom det er ønskelig påta seg en koordinerende rolle

*

I den følgende debatt hadde følgende ordet:

Rudolf Holmvik pekte på at dette var en viktig sak for kommunene. Det berører den del av kommunen med god økonomi. Innherred Renovasjon bør ikke ha dette ansvar. Man bør heller gå sammen 2 – 3 kommuner.

I Europa ellers går det mot at man får større selskaper som har med alt å gjøre som går på infrastruktur.

Johan Arnt Elverum pekte på at det ikke er så store muligheter for teknisk samarbeid med de avstander vi har i Frostating. Men det vil være mulig å ha et felles driftsselskap. Kommunene må eie anleggene, da driftsselskapet ikke trenger å eie anleggene. Det er mye å hente på kompetanse med ett driftsselskap. Vi bør derfor gå videre med utredningen.

Per Jarle Eriksen pekte på at vi har ulike datasystemer for overvåking. Vi må kunne samordne dette.

Einar Jakobsen mente det var viktig å starte opp dette arbeidet. Vi kan starte på kompetansesiden og se på felles regelverk. Videre må vi samordne oss på IKT-siden. Vi kan da ha felles vaktordning. Vi må starte en plass nå.

Hans Brattås fremholdt at kompetansemangelen allerede merkes i kommunene. Det er derfor viktig at Frostating kan være en arena for å utvikle dette videre når det gjelder driftssamarbeid. Vi bør lage en prosjektskisse for det videre arbeid. Det er spørsmål om AU i Frostating kan gjøre det.

Ole Tronstad sa at AU måtte trekke inn fagpersoner for å gjøre det.

Rudolf Holmvik foreslo at man benyttet Kommunalteknisk Forening i KS til bistå med dette.

Det var almen enighet om dette forslaget. ^

5. Eventuelt / Avslutning

Ole Tronstad tok opp to saker under eventuelt:

1. Frostating bør engasjere seg sterkere i kulturspørsmål. Det er spesielt en sak som er meget aktuell i denne sammenheng. ”Olav Engebrektsson” på Steinviksholmen. Frostating bør uttale seg for å få dette videre og på gang igjen. Ber om at AU får fullmakt til å lage en uttalelse.

Dette ble enstemmig vedtatt. Et utkast til uttalelse fra Johan Arnt Elverum legges til grunn.

2. Tronstad minte om Stiklestad-konferansen 18. april. Ordførerne er bedt om å invitere med seg næringslivsledere på konferansen.

Tronstad takket til slutt verten for møtet og hele arrangementet i Meråker. ^

***