|
Alf Daniel Moen
Regionsamarbeidet Frostating – Evaluering Konkret henvendelse fra fylkeskommunen om etablering av en region i sørdelen. Dette for å harmonisere forholdet til kommunene i fylkesplanarbeidet. Namdalen hadde på det tidspunkt, gjennom regionsamarbeidet, fått fylkestinget til å vedta en egen fylkesplan for Namdalen. Det var i ferd med å utvikle seg en forskjellsbehandling mellom norddelen og sørdelen av fylket som fylkeskommunen ikke var helt bekvem med. I sørdelen hadde vi, på det tidspunkt, gjennom flere år hatt et samarbeid om å utvikle "middelalderhistoria i 6 kommuner" til et reiselivsprodukt. "Stiklestad - Profil" I den sammenheng hadde vi flere ganger drøftet om en skulle utvide samarbeidet til å omfatte andre områder,, uten at det var blitt gjort. Derfor var det lett å komme i gang når henvendelsen fra fylkeskommunen kom, og det var helt naturlig å utvide samarbeidet til 7 kommuner (Meråker var ikke med i "Stiklestad - Profilen") Frostating ble navnet på region uten nevneverdig diskusjon. Det ble bestemt at "Stiklestad-Profil" skulle fortsette med eget arbeidsutvalg inntil videre. (Ble innlemmet fra høsten 1999) I innledningen til samarbeidet ble det foretatt en registrering av omfanget av etablerte samarbeidsordninger på enkeltområder som våre kommuner var involvert i. Her fant en 20 fast etablerte samarbeidsordninger. Regner en med mindre fast organiserte samarbeid, nærmer en seg 40. Intensjonsavtalen Rullerende arbeidsutvalg, og at møteledelse og møtesekretariat er tillagt vertskapet for det enkelte møtet, understreker at dette ikke er noe fast organ med beslutningsmyndighet. Arbeidsutvalget forbereder og setter opp sakslist. Ordfører og rådmann i den kommunen som skal arrangere neste møte sender innkalling. Møtehyppighet: Intensjon, minst to møter i året - har vært 3 til 4 Antall saker: 3 til 5 - 6 til 8 unntaksvis Type saker:
Protokoller: Administrasjon i den kommunen som møtet holdes skriver protokoll og distribuerer disse. Oppfølging: Utsendelse av brev for øvrig, eventuelle uttalelser fra møtene og oppfølging generelt, er tillagt arbeidsutvalget/leder i arbeidsutvalget. Erfaring: Krevende å holde kontinuitet uten et fast sekretariat. Tilrådinger fremover Dette for å avklare om en ønsker å utvikle samarbeidet til å bil et beslutningsorgan og iverksetter av vedtak I drive tjenesteproduksjon. (Alt. I.) Er holdningen i kommunene at en ønsker å fortsette samarbeidet i form av et råds- organ; er vedtatte samarbeidsformer og den arbeidsformen som er valgt, godt egnet til å bygge videre på i de fleste regionråd. Viktig at en da avklarer med kommunene om en skal etablere en fastere form for sekretariat. (Påpekt som en svakhet at en ikke har det, men samtidig og understreket i mange sammenhenger som et viktig prinsipp, å ikke ha eget sekretariat) (Alt. 2.) Ønsker en derimot å utvikle samarbeidet i retning av felles tjenesteproduksjon, og eventuelt samarbeide om forvaltningsoppgaver, er det behov for å gjøre vesentlige "grep" Alternativ 1: Alternativ 2: (Alle må nødvendigvis ikke delta i selskapet, men kan kjøpe tjenester etter avtale.) En modell kan være at ulike kommuner etablerer interkommunale selskap med ulikt tjenesteområde. (Kommunene fordeler ansvaret for de ulike områder seg i mellom)Lovhjemmel for å overføre forvaltningsoppgaver fra en kommune til et interkommunalt selskap I samarbeidende kommune, må utredes. Vurdering av alternativ 2 Selskapet skal drive tjenesteproduksjon for deltakende kommuner innenfor de områder som blir bestemt av representantskapet. Den enkelte kommune tar stilling til hvilke tjenester de vil kjøpe av de tjenester som tilbys, og i hvilket omfang Kommunestyrene velger representanter til representantskapet etter lov om interkommunale selskap og representantskapet velger styre slik loven tilsier. Lov om interkommunale selskap sier ingen ting om hvem som skal sitte i styret, eller om representasjon etter forholdstallprinsippet, slik vi kjenner det i kommuneloven Viktige momenter å legge til grunn ved valg av styre: Det tilsier at det som er tillagt styret, er i realiteten det som ellers - i henhold til kommuneloven - ville være direkte tillagt rådmannen. Min konklusjon blir at det er rådmennene, eller dem de utpeker, som bør være kandidater til valg på styret. Statuttene bør inneholde bestemmelse om at; det velges en valgkomité bestående av rådmenn. Regionpolitikken ivaretas av representantskapet og utgjør den rollen som regionrådet tidligere har hatt når det gjelder rådsorgan for regionale saker. Eksempelvis fylkesplansaker osv. Oppgaver å samarbeide om Oppgaver vi allerede samarbeider på:
Nye oppgaver:
20.10.00 Alf Daniel Moen |
|